11:03 - 18. juni 2020

Drapet på Olof Palme er kanskje oppklart. Men hatet han ga opphav til, lever i beste velgående, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Drapet på Olof Palme er kanskje oppklart. Men hatet han ga opphav til, lever i beste velgående, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Aggressiv motstand: Hatet mot Olof Palme har vært samlende svensk ritual, skrev forfatter Olof Lagerkrantz etter at landets statsminister ble skutt og drept i 1986. Foto: Paolo Rodriguez / TT / NTB scanpix

Så har vi sett det også: en avklaring på en nasjonal drapssak lagt opp som lanseringen av en middels blockbuster-film, med nøye utporsjonerte lekkasjer og teasere. Allerede i februar ymtet aktor Krister Petersson frempå om at drapet på Sveriges statsminister ville få en løsning før sommeren, etter 34 års etterforskning. I forrige uke kom omsider pressekonferansen der politiet pekte ut nå avdøde Stig Engström som mannen som muligens, kanskje, mest sannsynlig trykket inn avtrekkeren på Sveavägen i februar 1986.

Hvis den antiklimaktiske seansen var en triumf for noen, var det mer for journalistikken enn for etterforskningsledelsen. I den grundige og nøkterne boken Den osannolika mördaren fra 2018 ga reporter Thomas Pettersson substans til teorien om at Engström, den såkalte «Skandiamannen», sto bak attentatet mot Palme. Påtalemyndighetens presentasjon av Engström fremsto mest som en repetisjon av bokens poenger – de hadde ingen nye tekniske bevis, ingen DNA-spor, ikke noe mordvåpen. «Det var som om de hadde hatt lesesirkel, og så fortalte de bare om det som sto i boken», sa en skuffet «privatspaner» – det finnes mange av dem i Palme-etterforskningen – etter en seanse han beskrev som «en personlig forulemping» mot dem som har viet mye av livet til mysteriet.

Utpekingen var juridisk tvilsom (kan man ærekrenke en avdød?) og dramaturgisk skuffende, men uansett: Sånn rykket en dandy-preget, mildt androgyn og lett korpulent formgiver hos forsikringsselskapet Skandia aller fremst i Sveriges kollektive bevissthet.

Annonse