00:00 - 12. juni 2020

Bare to av ti velgere er grønne. Da er det ikke rart at klimaforkjemperne stadig taper, skriver Aslak Bonde.

Det er ikke rart at klimaforkjemperne stadig taper, skriver Aslak Bonde.

På kant med naturen: Familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) går forbi Natur og Ungdom sin banner om iskanten i Barentshavet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Mandag ble det klart at de organisasjonene og politikerne som setter kampen mot klimaendringene aller øverst, hadde gått på et av sine aller største nederlag på lang tid. Da vedtok et bredt stortingsflertall skatteendringer som gjør at vi skattebetalere i mange år fremover kommer til å finansiere nitti prosent av de nye investeringene i olje- og gassindustrien.

Staten får det meste tilbake igjen når investeringene fører til ny produksjon og forventet fortjeneste, men bare 78 prosent. I all annen forretningsdrift er det et sunt prinsipp at fortjenesten fordeles etter samme andel som investeringen. Har du skutt inn ni av ti kroner, skal du ha det samme tilbake igjen.

Når det ikke blir slik for oljeselskapene, er det umulig å snakke seg vekk fra påstanden om at de har fått en ren subsidie fra politikerne. De får fellesskapet til å betale for investeringer som de skal høste gevinst av. Noen vil påstå at næringen får subsidier på andre måter også, men nå er det ikke lenger tvil om at Norge er blitt medlem av en klubb som vi i de internasjonale klimaforhandlingene gjør mye for å motarbeide – klubben av land som subsidierer sin egen fossilindustri.

Annonse