00:05 - 29. mai 2020

Vår indre tidsmaskin

Hukommelsen vår fungerer to veier: både bakover og forover, som en tidsmaskin. Det er først når maskinen møter plutselige hindringer at vi blir bevisste på hvordan den fungerer.

Mentale tidsreiser: Det tar litt tid for hjernen å oppdatere fremtiden med ny kunnskap og gi slipp på den gamle. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket

Fremtiden fikk seg en real trøkk 12. mars i år. Det gjaldt vel særlig dem som over natta ble ilagt yrkesforbud og så et halvt års fremtidig inntekt fordufte i løse lufta, men den brå endringen som kom med koronatiltakene satte nok en brå stopper for fremtidsplaner og -drømmer over det ganske land.

Fremtiden strekker seg utover fra nåtiden, langs en akse som i den andre retningen peker bakover i fortiden. Til sammen utgjør fortid og fremtid vår pågående selvbiografi, som gir oss minner, identitet, beslutninger og forventninger. Men hvordan holder hjernen vår styr på alt som har vært, og alt som kan komme til å skje? Og kan den kunnskapen kanskje hjelpe oss å forstå hva vi står i nå?

Samme dag som nedstengningen av Norge ble satt i gang, ble en ny artikkel om vår indre tidsmaskin publisert, hvor hukommelsesforsker Arnaud D’Argembeau presenterer en modell som oppsummerer forskningen på selvbiografiske, mentale tidsreiser. Temaet er ikke nytt, men når forståelsen spenner fra millisekund- og cellenivå, via enkeltepisoder til hele livshistorier, trengs det et overordnet blikk.

Annonse