– Kan få mange hundre millioner flere ekstremt fattige

Det finnes logiske forklaringer på hvorfor pandemien ikke ser ut til å ha rammet utviklingsland like hardt. Men det er der den virkelige krisen vil inntreffe, mener Bård Vegar Solhjell.

– Tallene for norsk bistand for 2019 ble lansert tirsdag 19. mai. Norge ga i fjor rekordhøye 37,8 milliarder norske kroner til bistand, der Syria får mest. Men koronakrisen har tvunget flere land til først og fremst å tenke på seg selv. Er du redd for at en bølge av selvberging i koronavirusets navn skal svekke engasjementet for internasjonalt bistandsarbeid?

– Ikke så veldig. Koronapandemien er en spesielt sterk påminnelse om hvor avhengig vi er av hverandre i verden: Noe som skjedde på et marked i en kinesisk by ingen hadde hørt om før, er blitt det viktigste som har skjedd for alle nordmenn akkurat nå. Og om problemet skal løses, må alle i hele verden ta samme vaksine. Bistand er egentlig ganske robust mot kriser. Under finanskrisen for eksempel, gikk verdens bistand opp. Det kan være fordi viljen til å stille opp blir større under internasjonale kriser. Det som reduseres er private investeringer og den typen kapitaloverføring. Bistanden blir.

– Har det vært for lite fokus på utviklingsland i denne krisen?

Bestill Morgenbladet nå - få 50% rabatt! Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, eksklusive nettsaker, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler. Bestill her