Forskning

Ikke tro på all forskningen som deles på Twitter

Her er det du heller bør gjøre hvis du vil følge med på koronaforskningen.

Under pandemien velger mange forskere å legge artiklene sine ut i åpne arkiver – som såkalte preprinter – istedenfor å vente på svar fra eller trykking i vitenskapelige tidsskrifter.

Dette er supert på mange vis: Andre forskere kan raskt få tilgang til potensielt avgjørende informasjon i en krisesituasjon, og forfatterne kan få nyttige tilbakemeldinger fra kompetente kolleger før de publiserer i et tidsskrift. Ulempen er at forskningen kan gjøres offentlig tilgjengelig uten å ha gjennomgått tidsskriftenes vanlige kvalitetskontroll. Det blir særlig et problem når mangelfulle studier plukkes opp av mediene. Det kan også sette forskningen selv på feil spor, påpeker forsker Paul Glaszinou: Den første og dypt problematiske studien av medisinen hydroksyklorokin er hyppig sitert, mens mer solide senere studier – som viste at medikamentet ikke virker – vises til langt sjeldnere.

30 000 delinger.

Fire ganger så mange artikler sendes nå inn til preprintdatabasene som før krisen, ifølge Glaszinou. Minst 6000 covid-19-artikler er blitt publisert på denne måten, ifølge en fersk preprint (!) som analyserer preprintkulturen (Fraser m.fl. i preprintarkivet BioRxiv). Pandemipreprintene er kortere og har mindre informasjon enn hva som er vanlig, og de lastes ned, omtales av journalister og deles mye hyppigere enn før. Mest populær var en studie av antistoffer fra Santa Clara, California, med nesten 30 000 delinger gjennom Twitter alene.

Selv de mest respekterte forskere kan få problemer når de laster opp studier på denne måten. Eksempelvis la den tyske kjendisvirologen Christian Drosten for noen uker siden ut en preprint som tilsynelatende viste at barn kunne avgi like mye virus som voksne. Dataene ble snart reanalysert og plukket fra hverandre av kritiske kolleger, men ikke før artikkelen hadde rukket å skape overskrifter og debatt verden over.

Trekkes tilbake.

Gunn Elisabeth Vist, som arbeider med kunnskapsoppsummering ved FHI, nevner at flere ikke-fagfellevurderte preprinter om koronapandemien blir trukket tilbake. Og mange andre vil neppe noensinne dukke opp i kvalitetssikrede versjoner i et tidsskrift, slik ideen er at de til slutt skal gjøre. Vist advarer derfor mot å kun lete etter koronanytt i disse arkivene. FHIs kunnskapsoppsummerere har derimot en annen anbefaling til dem virkelig vil være à jour i pandemiforskningen: søk deg til fagfellevurderte, systematiske oversikter over forskning på temaet du er interessert. Da slipper du å kritisk vurdere forskningen selv, for da er den jobben allerede gjort.

– Da går du ikke i den fellen at du tror på den ene studien som kommer opp på Twitter, når det kanskje finnes fire andre som viser det motsatte. Spesielt nå, hvor ekstra mye tynne greier pumpes ut, også i tidsskriftene, er det veldig skummelt å feste sin lit til det man tilfeldigvis finner, sier Vists kollega Atle Fretheim, som også jobber med kunnskapsoppsummering i FHI.

– Det er bare så kjedelig å vente på oversiktene?

– Jo, men hvis man skal vurdere enkeltstudier selv, må man uansett vite om de andre som finnes om samme tema. Og så må du faktisk evne å gjøre det. Det er ikke rakettforskning vi driver med, akkurat, men det er noe man må lære seg.

Mer fra Forskning