00:10 - 22. mai 2020

Direktelinje mellom kropp og sjel

Hjernens direktelinje til milten påvirkes av stress.

La det synke inn: At stress påvirker immunforsvaret burde ikke være noen overraskelse. Forbindelsen er minst like håndfast som effekten av et legemiddel, skriver Lasse Pihlstrøm. Bildet er fra parkområdet Ola Narr 2. mai i år. Foto: Christian Belgaux

I «disse koronatider» har de fleste fått et forhold til antistoffer, de skreddersydde våpenmolekylene immunforsvaret produserer for å gjøre oss motstandsdyktige mot bestemte infeksjoner. Det er disse vi forventer til slutt skal gjøre en ende på denne unntakstilstanden, enten det er viruset selv eller en vaksine som vil få mange nok i befolkningen til å bli immune.

Kropp og sjel henger sammen, sies det, men det er nærmest en underdrivelse. Skillet mellom psykiatri og somatisk medisin er ikke en dikotomi som speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, men tradisjon og pragmatikk. Alle kjenner placeboeffekten. Likevel er det grove skillet mellom «fysisk» og «psykisk» bemerkelsesverdig inngrodd i våre oppfatninger om sykdom og helse. Ofte drar det med seg uheldige forestillinger om ansvar og skyld, skam og prestisje, som kan gi grobunn for et toksisk debattklima, for eksempel knyttet til diagnosen ME/CFS. For ingenting er vel så fysisk som en virusinfeksjon? Ingen kan vel tenke seg frisk av covid-19 med en placebovaksine?

Sannsynligvis ikke, men en fersk artikkel fra tidsskriftet Nature viser hvordan også antistoffproduksjon påvirkes direkte av psykiske forhold. Et team av kinesiske forskere, blant annet fra Wuhan av alle steder, har studert reguleringen av antistoffproduksjonen i milten, som er et viktig immunorgan. Gjennom en elegant serie av forsøk på mus kan de påvise trinn for trinn hvordan bestemte cellegrupper i hjernen via direkte nerveforsyning til milten stimulerer de antistoffproduserende cellene. Kutter man nerven, går antistoffproduksjonen ned. Aktiverer man de aktuelle cellene i hjernen på kunstig vis, lager milten mer antistoff.

Annonse