12:09 - 13. mai 2020

Åtte uker er en mannsalder

Munnbind, senskader og håp blant humanistene. Her er noe av det viktigste Morgenbladets forskningsjournalister har lest – og skrevet – de siste ukene.

Spor etter svar: Hvor mye smitte er det egentlig i befolkningen? Hvilke medisiner fungerer? Kom viruset fra et laboratorium? Korona-diskusjonene går så fort nå at enhver kan slite med å henge med i svingene. Noen svar begynner likevel å tegne seg. .

Husker du hva du tenkte om koronaviruset den 12. mars, da Erna Solberg kunngjorde at nå stenger vi Norge? Eller hva du tenkte rett etter påske, da vi begynte å ta små, redde skritt mot gjenåpning?

Det er ekstraordinære tider vi lever i, men det blir stadig vanskeligere å huske hvordan ting føltes, hva vi visste og diskuterte. Forskningsredaksjonen forsøker å henge med i svingene, vi snakker mye internt. Om smitterater, risikogrupper, enkeltstudier, dilemmaer og saker.

Her er et knippe av det mest interessante vi har tenkt på og lest de siste ukene.

Vi er labkaniner. Gjør svenskene det riktige? Forskjellene mellom den norske, svenske og britiske smittevernstrategien var noe av det første vi dykket ned i. Temperaturen i debatten skyldes blant annet at vi ikke vet helt hva som fungerer. Folkehelseinstituttet vil forske på alt – for eksempel ved å holde noen barn hjemme fra skolen litt ekstra, som Aftenposten meldte.

Men fordelen med en pandemi, som treffer hele kloden, er at man ikke trenger slike oppkonstruerte forsøk. Med systemer for å koordinere og samkjøre forskning kan ett lands innsikter komme flere til gode. De har 80-åringen Tore Godal brukt livet sitt på. Hele land er dessuten i ferd med å bli naturlige eksperimenter. Som Island, der systematisk smittetesting har pågått i ukesvis.

(Stadig nye befolkningsgrupper blir nå systematisk testet, også i Norge. Du kan møte en av dem i avisen på fredag.)

Maskespill. Bør vi ha på oss munnbind? Noen land påbyr det, Norge nøyer seg med å gi råd om frivillig bruk. En stund følte vi oss litt konspiratoriske, internt i redaksjonen, da vi lurte på om de ville sagt noe annet om Norge hadde massevis av masker på lager. Men slikt er også med i vurderingen, sa FHI plutselig selv. «Vedvarende mangelsituasjon» betyr noe for rådet, skrev de i april.

Siste ord om maskenes vitenskapelige effekt er ikke sagt. Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg snakket åpent om det å skulle gi råd likevel, i påsken: «Jeg beskriver usikkerheten som er der ute, og hvilken retning vi tror den går i», sa hun da.

Det usikre. Morgenbladet har skrevet side opp og ned om krisen i humaniorafagene, så det har vært gildt å kunne lese at norsk ungdom nå søker seg til samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier. The New Yorker har skrevet om humanistenes rolle i en krise, det er interessant lesning.

Vi har også gått inn i noen av kontroversene om viruset, for eksempel hvorfor menn synes å dø oftere, og om viruset slapp ut fra en kinesisk lab. Det er en ordentlig nøtt å snakke om det ukjente. Diskusjonen om senskader etter covid-19 er interessant: Når vipper vi i mediene fra å anerkjenne og snakke om det forskerne ikke vet, til å «bade i usikkerhet» og spre uro? Den siste formuleringen er fra en av våre egne kritikere, lege Henrik Vogt.

Diskusjonen går, også internt. Og selv om smittetallene i Norge er gledesstrålende lave, er viruset ikke borte, og Morgenbladets koronadekning fortsetter.

Har du tips til saker vi burde se på? Vi vil gjerne høre fra deg – ta kontakt på korona@morgenbladet.no.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse