00:00 - 03. april 2020

Plutselig var ikke statsgjeld så farlig lenger. Men ikke alle kan låne seg ut av koronakrisen, skriver Maria Berg Reinertsen.

Plutselig var ikke statsgjeld så farlig lenger. Men ikke alle kan låne seg ut av koronakrisen, skriver Maria Berg Reinertsen.

Har statene råd til å redde økonomien? Her fra folketomme Wall Street i New York. Foto: Spencer Platt / Getty Images

«Storskryter», kommenterte forfatteren Virginia Woolf i dagboken sin i januar 1935, da hennes venn, økonomen John Maynard Keynes, slo fast at den nye teorien hans ville revolusjonere måten politikerne møtte økonomiske kriser på. Keynes’ teori var at myndighetene ved å låne og bruke mer penger kunne skape arbeidsplasser, etterspørsel, optimisme og ny vekst. Likevel skulle det ta tid for revolusjonen var fullendt. Selv da finanskrisen rammet verden i over 70 år senere, var det både økonomer og politikere som tvilte på at høyere statsgjeld var veien ut av krisen.

Nå, derimot, er vi alle keynesianere som tror staten kan låne oss ut av knipa. I koronakrisen er det ingen som snakker om at bedriftene må «kutte kostnader» for å tilpasse seg «den nye normalen», slik man gjorde etter oljeprisfallet i 2014. Ingen ber statene kutte utgifter og nedbetale gjeld for å «gjenvinne tilliten» i markedet, slik man gjorde under Asia-krisen i 2000 eller eurokrisen fra 2010. Tvert imot: Nå handler det om å bruke penger på respiratorer, arbeidsledighetstrygd og kontantstøtte til bedrifter.

I USA, Tyskland eller Norge vedtar myndighetene for tiden enorme krisepakker. Så er også krisen enorm. OECD har beregnet at produksjonen i land som Italia, USA, Storbritannia og Tyskland har falt med rundt en tredel etter at koronatiltakene ble innført.

Annonse

«Høsten 1993 så den nyslåtte sjefredaktør og aviseier Truls Lie og en liten håndfull medarbeidere den første utgaven av den gjenoppstandne kultur- og kommentaravisen Morgenbladet…»