00:00 - 03. april 2020

På sitt beste har Ap ført bedre høyrepolitikk enn Høyre

Derfor er Stoltenbergs første regjering så populær på høyresiden, skriver Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten fra Civita.

På markedet: Delprivatiseringen av Statoil i 2001 er kanskje det fremste eksempelet på en overgang fra den sosialdemokratiske orden til en mer markedsliberal tilnærming i norsk økonomisk politikk, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra New York-børsen 18. juni 2001, dagen Statoil ble børsnotert. Foto: Stan Honda / NTB scanpix

Ideologer og teknokrater har lenge kjempet mot hverandre i Arbeiderpartiet. Stoltenbergs første regjering var teknokratiets triumf og klimaks. Derfor tapte den valget ettertrykkelig året etterpå. Men politikk dreier seg ikke bare om å vinne valg. Den markedsvennlige politikken festet seg, og nå – 20 år senere – er det muligens bare Kåre Willochs liberaliseringer på 1980-tallet som kan vekke større begeistring på høyresiden.

Det er mye å si om Stoltenbergs første regjering. Alt fra sykehusreform til bruk av mål- og resultatstyring kan diskuteres. Men hvorfor er denne regjeringen så populær på høyresiden, sett i lys av delprivatiseringene og forståelsen av den norske modellen?

Høyresiden misliker den ideologiske venstresiden. Den radikale retorikken om at høyrepolitikk skaper enorm ulikhet og lar folks lommebok være avgjørende, oppfattes som spinn. Den teknokratiske venstresiden er en bedre politisk motstander. Den er faglig orientert, og om ideologien og de politiske virkemidlene er noe ulike, så forholder de seg til samme basis. Man snakker det samme språket. På sitt beste har Ap til og med ført høyrepolitikk mer effektivt enn høyresiden selv. Professor i økonomisk historie, Einar Lie, kaller det innstrammingspolitikkens paradokser. Ap møter ikke like store protester fra opposisjonen, og samtidig har de et bedre forhold til fagbevegelsen.

Annonse