00:00 - 03. april 2020

Kloden på krita

Verdens gjeldsberg vokser, og ingen har en exitstrategi. Koronakrisen kan føre til maktforskyvninger på globalt nivå.

Kina som kreditor: Kinas utlånsprofil er i stor grad rettet mot infrastruktur, og er ikke særlig fleksibel i møte med kriser, ifølge Scott Morris ved Center for Global Development, som har forsket på Kinas storstilte Belt and Road-utbygging, president Xi Jinpings «nye silkevei». Her: Veiarbeid på ny motorvei mellom flyplassen i Entebbe og Kampala, januar 2018, i forbindelse med Kinas langtidsprosjekt. Arkivfoto: Christian Belgaux

Koronapandemien kan sammenlignes med en Pandoras krukke, som etter åpning viste seg å romme både en økonomisk krise, en arbeidsledighetskrise, en sosial krise og en helsekrise. Nasjonale myndigheter svarer slik de gjorde under finanskrisen for ti år siden: med store økonomiske stimuleringspakker. Dermed vokser statsgjelden igjen kraftig over hele verden.

– Forskjellen er at denne gangen finnes det ingen exitstrategi, sier John Kirton, forskningsleder ved Munk School of Global Affairs ved Universitetet i Toronto.

Uten innebygde mekanismer for «fiskal konsolidering», som det heter på fint, er det et åpent spørsmål hvor alle disse pengene som lånes, skal komme fra. Like lite vet vi om bærekraften i de økende forpliktelsene landene tar på seg. Kirton tror man har unngått slike spørsmål fordi det er dannet politisk konsensus – som nå også Donald Trump slutter seg til – om at hensynet til menneskers helse skal settes øverst.

Annonse