12:21 - 28. april 2020

Det er typisk norsk å være unorsk, skriver Anne Marte Blindheim.

Det er typisk norsk å være unorsk, skriver Anne Marte Blindheim.

Uttrykket «unorsk» brukes for tiden hyppig om Nicolai Tangen. Her: Tangen utenfor Oljefondets kontorer i London, 26 mars i år - dagen han ble presentert som ny oljefondsjef. Foto: Jeff Gilbert / Shutterstock / NTB scanpix

I idretten og kulturlivet er det bare positivt å være unorsk. Da er du fargerik, sprudlende og unik. Du er en Christine Koht eller Petter Northug. Men i politikk og næringsliv er det motsatt. Blir du der omtalt som unorsk, så betyr det at du opptrer i strid med de definerte norske verdiene måtehold, nøkternhet og ydmykhet. Det er ikke bra.

For tiden brukes uttrykket hyppig om mannen som er tiltenkt jobben som sjef for Oljefondet, Nicolai Tangen. Han er finanskar, han er milliardær, han har penger i skatteparadis, han har bodd i London, og han nettverker, eller «treffer spennende mennesker», som han selv sier. For en tid tilbake spanderte han et luksuriøst USA-seminar på norske samfunnstopper, som han senere satte opp som referanser i søknaden til jobben som oljefondsjef. En jobb han fikk, etter en prosess som fremstår som noe uklar.

«Unorsk» kaller politikerne, kommentatorene og ekspertene det, når de her ser ødsel og ekstravaganse, en holdning og fremferd som de ikke synes passer for en som skal vokte sparepengene våre. Stempelet virker å være ment irettesettende og oppstrammende, som en pekefingerpåminnelse om hva vi nordmenn egentlig er og skal være. Måtehold, nøkternhet og ydmykhet er nok gode verdier å ha på bok når du skal forvalte pensjonsfondet. Det er mye å kritisere og mangt å stille spørsmål om i denne ansettelsesprosessen, men det har ingenting med graden av norskhet å gjøre.

Annonse