07:48 - 15. april 2020

Bør jeg holde pusten når jeg passerer noen?

Norge har flere koronaspørsmål, kjemiker Alexander H. Sandtorv har flere svar.

Beinlengdes avstand: Akkurat her, i en trapp i Nydalen i Oslo, holder de fleste god avstand. Men burde de også vært kledd i plastfolie? Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kjemiker Alexander H. Sandtorv svarer på nok en runde med koronaspørsmål fra Morgenbladets lesere.

Har du flere spørsmål? Send dem til ukens@morgenbladet.no.


– Bør jeg vaske frukt fra butikken med såpe og vann før jeg spiser den?

– Nei, det må du ikke. Fristelsen er stor, selvfølgelig, vi tenker at vi skal behandle frukt slik vi behandler hendene våre, men det er nok ikke helt riktig. Det finnes ingen bevis for at frukt har smittet noen med viruset, så det er mye bedre å bruke tiden sin på de vanlige smittebanene. For det andre – og dette er jo litt ironisk – så kan du faktisk bli dårlig av såpen hvis du ikke vasker den godt nok bort.

– Jeg vasket epler senest i dag tidlig.

– Man forstår jo hvorfor, men blant nesten to millioner påviste koronatilfeller er ikke frukt på listen over viktige smittekilder.

– I matbutikken er det ofte vrient å holde den anbefalte avstanden – hjelper det å holde pusten når man passerer noen mellom hylleradene?

– Aller helst bør du ikke bare holde pusten, men være kledd i tettsittende plastfilm under hele butikkbesøket. Så bør du også kvitte deg med plastfilmen utenfor døren når du kommer hjem (uten å ta på den med fingrene!) og desinfisere alt du har kjøpt. Også utenfor døren.

– Det er jo ingen som gjør det.

– Vi lever så tett på mikroorganismer at det blir praktisk talt umulig å unngå dem, i alle fall i hverdagslige sammenhenger. Det er klart at man kan holde pusten når man må passere noen som absolutt skal lese hele innholdsfortegnelsen på havregrynet, for å minimere muligheten for å puste inn mikroorganismer i luften akkurat der. Men disse mikroorganismene finnes det mange av, de er veldig flinke til å fordele seg jevnt i tre dimensjoner, og de liker seg i fuktighet, som det finnes mye av naturlig i luften.

– Så å holde pusten hjelper, men bare kanskje?

– Ting er stressende nok fra før. Det blir en betydelig mental belastning å skulle holde pusten hver eneste gang du må passere noen. Det er ingen grunn til å kollapse hyperventilerende mellom sausene og pastaen. Bruk energien din på gode, virkelighetsnære strategier: Vær tålmodig, hold avstand, vask hendene, og hold deg hjemme hvis du har symptomer. Og kanskje ikke dette er tiden for å lese hele innholdsfortegnelsen på havregrynspakken.

– TV-kanalen Visjon Norge selger kosttilskuddet «Chaga» i sin egen nettbutikk. I et kontroversielt innlegg på Facebook skrev de at dette tilskuddet «styrker immunforsvaret, er betennelse og virushemmende» og «viktig i disse tider»? Selger Visjon Norge noe som funker mot korona?

– Nei.

– Bare nei?

– Ja, bare nei.

– Jeg har forstått det slik at det er viktig å vaske dørhåndtak og andre flater i huset som er mye brukt. Kan man bruke en mikrofiberklut, uten såpe, som anbefales ved vanlig rengjøring, eller må det være såpevann for å ta knekken på viruset? Og kan kluten brukes flere ganger etter skylling, eller sitter koronaviruset i kluten, slik at den bare kan brukes én gang før den må i vaskemaskinen?

– En mikrofiberklut er veldig god til å plukke opp støv og partikler. Den er helt elendig til å drepe mikroorganismer. Hvis du skal ta knekken på viruset, så bør du holde deg til rengjøringsmidler, sprit og andre stoffer som har god og dokumentert effekt.

– En helsekostbutikk på Vestlandet skrev på sin Facebook-side at man kan lage sin egen håndsprit av oljer fra salvie, eukalyptus og kryddernellik. Er det hold i den påstanden?

– Absolutt ikke. Man kan ikke lage håndsprit av de oljene. Men kanskje hyggelig aromaterapi.

– Er det sant at viruset dør tidligere på papp og papir?

– Dette er spørsmål som mange forskere desperat prøver å få svar på akkurat nå. I et brev publisert i New England Journal of Medicine skriver noen forskere at de fant at viruset kunne overleve på papp i rundt 24 timer, og opp til 2–3 dager på plastoverflater. Vi trenger mange flere slike etterprøvbare studier som for å gi sikre svar.

– Jeg har prøvd å skjønne hva som skjedde da Trump anbefalte bruken av et legemiddel (husker ikke hva det het) mot korona, og så var det en mann som døde av dette legemiddelet, men han tok akvariemedisin? Kan du forklare?

– Dette krever litt kjemikunnskap for å nøste opp i, så jeg skal forklare nøye. Legemidlene det er snakk om, heter klorokin og hydroksyklorokinin. De har vært brukt mot malaria, og for å behandle noen andre tilstander. Trump hevdet at disse legemidlene er en slags mirakelkur mot covid-19, en påstand som er helt ubegrunnet og ikke har noe hold i vitenskapelige resultater. Det finnes studier som utføres for å se om disse legemidlene kan brukes, noen av dem er lovende, men det er altfor tidlig å si sikkert. Dette førte selvsagt til sterke reaksjoner fra det vitenskapelige samfunnet, som hadde akkurat det samme advarende budskap som alltid: Det er for tidlig å si, vi må ha flere resultater, det er mye vi ennå ikke vet, og så videre.

Trumps utsagn gjorde at etterspørselen etter disse legemidlene – som blant annet også gis til akvariefisker som medisin – gikk i været, og kulminerte blant annet i at et ektepar fra Arizona tok overdose i form av denne akvariemedisinen. Disse stoffene er nemlig veldig giftige utenfor terapeutiske doser, og fordeler seg raskt og jevnt i kroppen, som gjør at det er lett å ta overdose. Det skjer nesten daglig at noen hevder og sier noe som ikke er evidensbasert, som raskt forflytter seg i store deler av befolkningen.

– Så hva skal vi lære av dette?

– Lytt til vitenskapspersoner. Vær så snill. Vi vet hva vi gjør.

– Når det en dag i fremtiden lempes litt på kravene til sosial distansering: Hvis man selv har hatt en del koronasymptomer, hvor kraftig og omseggripende husvask snakker vi før det er ok å be folk inn på en kaffe?

– Ah, å kunne be folk på kaffe igjen!

– Vi må runde av. Har du noe du mer du vil si til folk flest om koronaviruset?

– Veldig mange gjør sitt beste, og det er veldig bra. Noen ganger, når jeg kryper ut av hjemmekontoret og går en tur med stor avstand mellom mine medmennesker, ser jeg likevel at folk står i store, tette klynger i parker, har på seg munnbind som sitter løst rundt munnen (og ikke dekker nesen), bruker engangshansker som de så klør seg i øyet med, og så skal de på død og liv sette personlig løperekord på milen langs turstier hvor det er uvanlig tett med folk, slik at de meier ned andre mennesker så svetten flakser. Og folk som spytter på gaten. Og så videre.

– Jeg spyttet en skvett her forleden.

– Det er ikke lett for noen akkurat nå, men gjør små, gode valg som kommer fellesskapet til gode, så kan vi komme tilbake til den kjedelige og dypt savnede hverdagen så fort som mulig.

– Hva savner du mest nå for tiden?

– Kontoret mitt.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse