08:33 - 29. april 2020

Angela Merkel ler minst én gang om dagen - er det nok?

En religionshistoriker, en kjemiker og en innovasjonsforsker svarer en mann som ikke kan le.

Hvorfor ler Tysklands forbundskansler Angela Merkel minimun en gang om dagen, mon tro? Kan det være at en god latter ikke bare forlenger livet, men forbedrer arbeidslivet? Her er Merkel fotografert i forbindelse med en pressekonferanse i Berlin i fjor sommer. Foto: Florian Gaertner / Photothek / Getty Images

Ifølge seg selv passer Angela Merkel på å le minst en gang om dagen. Er det nok? Hilsen Mannen som ikke kunne le
 

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistorikar ved Universitetet i Agder

Ja, eg trur det.

Spørsmålet her peiker underforstått på latter som ein frigjerande kontrast til kvardag, alvor og press. Det er ein grunn, tenkjer eg, til at det er Angela Merkel, den mest seriøse leiaren i det mest seriøse landet i Europa, me snakkar om. Og behovet for ein slik kontrast, som Merkel synest å ha tatt inn over seg, er noko me finn att i kultur- og religionshistoria. Til dømes karnevalstida, ei tid der sosiale og moralske normer vart sett på pause i eit felles frislepp før fasta. Målaren Pieter Breugel den eldre skildrar dette i sitt kjende Kampen mellom karneval og faste, og Figaros bryllaup er berre ein av tallause komediar der tenarar og herrefolk byter roller for ein dag, byter roller. Både karneval og slike forvekslingskomediar er i kulturhistoria forstått som små avbrekk frå eit elles strengt trus- og klassesamfunn.

Men nøkkelen ligg i at avbrekket nettopp er mellombels. Etter karneval kjem fasta, og i slutten av fjerde akt er alle tilbake i sine respektive posisjonar i Mozart sin comedia buffa. Ein har føreslått at aristokratiet sin motvilje mot å smile var for å skjule dårleg tannhygiene på sekstenhundretalet, men tanken då var at smiling synte at ein ikkje var i stand til å kontrollere seg sjølv. Latter var knytt til anten narren eller tomsingen. Så difor tenkjer eg at det kanskje er greitt at Merkel avgrensar seg til ein lått om dagen. Kanskje skulle heller andre leiarar, som ein ofte ser i ulike variantar av hånflir, le mindre?

Marte C.W. Solheim, førsteamanuensis og leiar av senter for innovasjonsforsking, Universitetet i Stavanger

Humor utgjer ein viktig del av sosial interaksjon, og fleire forskingsprosjekt peikar på dei positive gevinstane ein kan oppnå ved bruk av «positiv» humor på arbeidsplassen. Ofte vert humor dirigert frå leiarplass trekt fram som drivarar.

Angela Merkel har ein krevjande jobb, med mange viktige avgjersle som må takast, korte fristar, mykje på agendaen og høgt stressnivå. Her kan det å le vere viktig ikkje berre for moro skuld, fordi det å le er kjekt og kan kjennast godt (sjå kjemikarens svar seinare), men latter og glede kan òg redusere stressnivået og føre til at ein kjenner seg «lettare». Desse helsegevinstane kan vere viktig for hennar eigen del gjennom reduksjon av helserisiko knytt til stress, samt det kan gjere arbeidskvardagen, og livet generelt, kjekkare. Samstundes er det ikkje berre det at Angela ler åleine som kan ha gunstige effektar for ho sjølv og utøvinga av arbeidsoppgåvene hennar. Leiar som ho er, så kan det å le saman med kollegaene medverke til å skape samhald og «ein god tone» på arbeidsplassen, og det kan dermed føre til stressreduksjon og minimere helseplager knytt til stress for fleire.

«Ein god latter forlenger livet» er eit kjent uttrykk. Det har òg blitt hevda at ein god latter forbetrar arbeidslivet, då det å le saman rett og slett kan fungere som eit sosialt lim på arbeidsplassen. Det kan «lette trykket», skape kjensle av tilhøyrsle, og det kan føre til at menneske arbeider betre saman, noko som kan auke kreativitet, innovasjon og produktivitet. Det er derfor viktig at leiarar er medvitne sitt ansvar og skapar og legg til rette for gode møtestadar og arenaer for sosial interaksjon på arbeidsplassen. Gjennom dette kan latter og bruk av «positiv humor» gjere arbeidslivet betre ved å redusere fare for utbrentheit. Det har og potensial for å redusere konfliktar på arbeidsplassen.

Humor og latter på arbeidsplassen er komplekst, og det er fleire mekanismar som speler inn på om og korleis humor kan påverke trivsel, arbeidsmiljø og innovasjon. Humor og latter må også forståast ikkje berre frå den som «bruker det» (til dømes Merkel), men òg frå eit mottakar-perspektiv. Det er dermed viktig for Merkel, og andre leiarar, å vere klar over konsekvensane av det ein kan kalle «negativ humor», til dømes humor som går på kostnad av den tilsette, eller humor som tenderer mot mobbing. Eit viktig element her er tillit, og oppbygning av denne over tid.

Alexander H. Sandtorv, førsteamanuensis i kjemi, Universitet i Oslo

Barn som fødes blinde og døve, kan fortsatt le. Det finnes få menneskelige uttrykk som krysser språk og kultur mer effektivt enn latter. Latter er en del av vårt universelle vokabular.

Det finnes flere teorier om hvorfor vi ler, men ingen vet helt sikkert. Det viser seg at primater og noen sjimpanser ler når de kiles, men hvem vet om det bare er en nervøs respons til at forskere i hvite frakker kiler dem, eller om de faktisk synes det hele er morsomt.

Når vi ler, er det pannelappen som er aktiv. Denne delen av hjernen er ansvarlig for følelsesmessige responser. Andre deler av den gamle hjernen er også aktive når vi ser eller hører noe morsomt. Dette forløser mange fysiske reaksjoner. Rundt 15 muskler i ansiktet er involvert i å trekke lattergrimaser når du ler skikkelig, skikkelig høyt, for eksempel av en morsom kattevideo. Og så er det rundt ti ulike typer latter, som nervøs latter, magelatter, og smittsom latter.
 

Har du et spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no
 

Latteren er koblet til mange positive helsegevinster, som Marte nevner ovenfor. Immunforsvaret kan styrkes, blodtrykket kan gå ned, og endorfiner som løsrives i latteren kan til og med være smertestillende. Sykehusklovnene på barnesykehus har faktisk en viktig rolle å spille, og studier har vist at de reduserer både stress og engstelse blant syke barn som er innlagt.

En studie med 80 deltagere viste at voksne mennesker ler cirka 18 ganger om dagen, så jeg synes Angela Merkel kan sette seg litt mer ambisiøse mål. Og så er det kanskje slik at latter, et helt genuint og usminket menneskelig øyeblikk, kanskje ikke kan planlegges. Jeg vet at Merkel er tysk, men det får være grenser.

Saken er oppdatert 30.04 kl. 09.15: Ved en inkurie ble Angela Merkel i en tidligere versjon omtalt som rikskansler i billedteksten, tittelen er nå endret til forbundskansler.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse