Annonse
00:00 - 13. mars 2020

Nye perspektiver på ulikhet

Wendy Bottero utfordrer måten vi forstår klasseskiller og vedvarende ulikhet på.

Praktiske begrensninger: Ifølge sosiolog Wendy Bottero består vedvarende ulikhet fordi sosiale situasjoner alltid innebærer praktiske begrensninger, skriver Maren Toft. På bildet ser vi ekteparet Joel og Roselyne Decoux som bor i Guéret, Frankrike og som ikke har råd til bensin til oppvarming av huset sitt. Foto: Andrea Mantovani / The New York Times / NTB scanpix
Annonse

Forholdet mellom «objektive» maktforskjeller og den subjektive opplevelsen av ulikhet er et kjernetema i klasseanalysen. I en ny bok, A Sense of Inequality, forsøker Wendy Bottero å utfordre tesen om at det er fordi ulikhet naturaliseres og tas for gitt i befolkningen at ulikhetene vedvarer over tid.

Da den marxistiske spådommen om et klassebevisst, revolusjonært proletariat i beskjeden grad ble et historisk faktum, har en rekke teoretikere skissert ulike årsaker til at klassebevissthet ikke inntreffer. Fra Gramscis begrep om hegemoni til Frankfurterskolens analyser av kunstens, medienes og ikke minst populærkulturens rolle i å fordekke samfunnskonflikter, har definisjonsmakt over samfunnets ideologi vært vektlagt. Sentralt i disse arbeidene er ikke bare ideen om en ideologisk overbygging som skygger for forståelsen for «reelle» samfunnskonflikter, men hvordan kulturprodusenter bidrar til å aktivt skape en samtykkende befolkning.

For Bottero erideen om samtykke mest ekstrem i Bourdieus begrep om symbolsk vold. For her er makt- og dominansrelasjoner ansett for å være kroppsliggjort hos de dominerte. Fordi klasseulikhetene er nedfelt i kroppslige handlingsmønstre, væremåter, og tilbøyeligheter, oppleves også møtet med ulikhet som en personlig mangel hos den enkelte snarere enn et produkt av makt. Når for eksempel arbeiderklassens sønner og døtre møter motstand i skolevesenet eller når lønnsbetingelsene og arbeidsvilkårene forverres, tilskrives ikke dette maktforskjeller i samfunnet, men legitimeres av en opplevelse av at man ikke strekker til. En rekke sosiologer har dermed påpekt hvordan ulikhet naturaliseres og blir noe folk tar for gitt. Naturaliseringen innebærer at tap av selvfølelse, anerkjennelse og verdighet inngår i hvordan klasse virker.

Annonse