Annonse
13:09 - 26. mars 2020

Kriselover minutt for minutt

Trenden er at stater i økende grad gir seg selv detaljerte fullmaktslover i krisetid.

Streng grensekontroll: Danmark har lukket grensene på grunn av koronakrisen, fergen fra Norge blir møtt av politi og forsvar i Hirtshals 15. mars. Utledninger uten gyldig grunn til innreise blir avvist. Foto: Henning Bagger/ NTB scanpix
Annonse

«Internasjonal strafferett under press», var det tiltenkte temaet for spalten min i mars. Så lukket UiO dørene, jeg ble satt i hjemmekarantene og statsministeren iverksatte de mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid. Etter det har jeg tenkt mye på kriselover. Det er jeg ikke alene om. I Norge har vi i løpet av kort tid fått servert et hytteforbud, særkarantene for særinger, straffesanksjoner for brudd på karantenereglene og utvidede fullmakter til regjeringen i form av en ny «koronalov».

Norge er selvfølgelig ikke alene om å vedta denne type lover. Som Clement Fatovic påpeker i sin dagsaktuell oversiktsartikkel om kriselover og rettstaten – som for øyeblikket ligger åpent tilgjengelig på Oxford Research Encyclopedias nettsider – er trenden at stater i økende grad gir seg selv detaljerte fullmaktslover i krisetid. I tråd med denne trenden har de første ukene av koronaepidemien føltes litt som å se verden innføre kriselover minutt for minutt. Stater har iverksatt ekstraordinære portforbud, karantenebegrensninger og andre inngripende tiltak vi sjeldent har vært vitne til, i håp om å stanse spredningen av viruset.

Formen på disse lovene har variert. Noen land har erklært unntakstilstand, mens andre, som Norge, har hasteinnført egne koronalover. Felles for de ulike løsningene er likevel at de ofte har gitt utøvende myndigheter vide fullmakter til å iverksette krisetiltak på bakgrunn av en eller annen form for nødvendighetsvurdering. Den norske koronalovens paragraf 2 gir eksempelvis regjeringen makt til å «utfylle, supplere eller fravike» en rekke lover ved forskrift, «så langt det er nødvendig». Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen tillater også medlemsland å innskrenke en rekke rettigheter dersom det er «nødvendig i et demokratisk samfunn …for å beskytte helse».

Annonse