00:00 - 06. mars 2020

Hvorfor brant Australia?

Et varsku om at vi ikke kan slippe grunnforskningen riktig ennå.

Helhetlig forståelse: Vi trenger å forstå risikoen for denne typen hendelser i fremtiden, skriver Bjørn H. Samset om brannene i Australia. Dette ekteparet mistet hjemmet sitt i brannen. Huset bygget de selv for 35 år siden. Foto: Kiran Ridley / Polaris / NTB scanpix

Høsten 2019 i Australia sto i flammenes tegn. Enorme skogbranner sveipet gjennom ti millioner hektar; spredt av sterke vinder, fôret av knusktørr underskog. Utallige dyr strøk med, og leveområdene deres gikk opp i røyk. Mer enn tretti mennesker omkom. Flere tusen hjem brant ned, og australske storbyer fikk en stund verdens verste luftforurensing. Kort fortalt en katastrofe; og attpåtil en varslet en, siden forskere lenge har trukket forbindelser mellom klimaendringene og nettopp denne typen inferno.

Men hvorfor skjedde dette akkurat i 2019? At en varmere verden gir større sannsynlighet for store skogbranner kan virke opplagt. Mer fordamping tørker ut skogbunnen, og målinger viser at sesongen med såkalt «fire weather» – høy skogbrannfare – kommer tidligere, varer lenger og blir mer intens. Men globale endringer og lokalt vær har sjelden en enkel sammenheng, og dette gjelder også for et land så enormt som Australia. Når røyken har lagt seg, er det derfor viktig å analysere hva som faktisk skjedde, og forsøke å lære av det.

Nylig trykket tidsskriftet Nature Climate Change tre fagartikler om høstens branner. Den første ser på omfanget. Hele 21 prosent av løvskogen i New South Wales og Victoria brant ned, et areal på 5,8 millioner hektar. Dette, sier forskerne, er uten sidestykke i deres tallmateriale. Derfor har de heller ikke grunnlag for å si hvor raskt skogen vil kunne komme seg igjen. Branner i tropisk løvskog er vanlige i Australia, men normalt brenner bare to til fire prosent av områdene; et tall vi også finner igjen i typiske branner andre steder i verden. Der de traff var brannene i fjor utenfor skalaen.

Annonse