Politikk

Fritt forklart av en tidligere Blekkulf-agent

Myndighetene har prøvd å få oss til å spise mer frukt og grønt i flere år. Men dersom folk skal bli vegetarianere for klimaet, trenger vi modigere politikere, mener Anne Marte Blindheim.

---

Ny spalte signert Anne Marte Blindheim

Morgenbladet lanserer en ny spalte om norsk politisk offentlighet, skrevet av Anne Marte Blindheim. Spalten publiseres ukentlig på morgenbladet.no.

De første tekstene har tatt for seg tema som klima og innvandringspolitikk.

---

– Det er ikke greit å ikke bry seg om miljø lenger, og det har egentlig aldri vært det.

Anne Marte Blindheim er ikke fremmed for en utfordring. Som da hun og Tommy Gulliksen fikk seks tidligere statsministre til å legge fra seg historiske stridsøkser og sammen sette seg til bords i NRK-serien Da vi styrte landet. Eller da hun forlot jobben som leder i politisk avdeling i Dagbladet, etter 13 år i avisen, for å jobbe med tv.

I år har hun takket ja til å være fast spaltist i Morgenbladet. I en splitter ny spalte skal hun skrive om norsk politisk offentlighet – «et deilig fritt og stort tema», som hun selv beskriver det.

Spalten er allerede svært godt lest.

Blindheim vil bruke spalten til å forklare hvordan ulike hendelser henger sammen, med et enkelt språk. Kommentarsjangeren kaller hun «tolagsjournalistikk», altså at man bruker den vanlige, journalistiske metoden å snakke med kilder, i tillegg til å legge på et lag med analyse og meninger.

– Forhåpentligvis vil dette gi en mer helhetlig forklaring på hendelser enn hva nyhetssaker ofte klarer. Nyhetsjournalistikken blir lett innforstått med ting, det tar ikke lang tid før vi har glemt hva et saksforløp faktisk startet med.

Klima som hjertesak.

Klima er et tilbakevendende tema i spalten. I hvert fall så langt.

– Klima har alltid vært en hjertesak, helt siden jeg i 2005 begynte å skrive om tema. Da var det fortsatt regnet som en sær ting, ikke mange skrev om det da. Men så kom disse bildene av isbjørnen alene på et isflak, som var så konkret og tabloid at jeg fattet interesse.

I dag har klimajournalistikken eksplodert. Heldigvis, vil enkelte si. For nå vet de aller fleste av oss at polisen smelter på grunn av økt CO2-nivå i atmosfæren. At å ta tog er bedre for klima enn å fly, og at et enkelt og effektivt klimatiltak er å bli vegetarianer. Mye av informasjonen har eksistert lenge, også på den tiden da Blindheim var Blekkulf-agent på 80-tallet. Hvorfor har vi ikke kommet lenger i å takle klimakrisen?

– Det er nok vanskelig å innse at det har vært noe feil med måten vi har levd livene våre på, som har vært i aller beste mening ut ifra samfunnets krav til oss. Jeg tror mange vil oppleve den beskjeden som urettferdig. Vi har hatt en veldig fossilavhengig økonomi. Alvoret i situasjonen har ikke vært godt nok kommunisert, og det har ikke vært høyt nok opp på den politiske agendaen.

– Det er ikke greit å ikke bry seg om miljø lenger, og det har egentlig aldri vært det, sier hun.

En snuoperasjon er lettere for min generasjon og generasjonene fremover enn den forrige.

—   Anne Marte Blindheim

Trenger ikke bli veggis

. I tillegg er det fryktelig mange som må med for å løse krisen, fortsetter Blindheim. Og at alle skal bli enig, er som regel umulig.

– En snuoperasjon er lettere for min generasjon og generasjonene fremover enn den forrige. De gjorde sitt beste ut ifra informasjonen som forelå da. Jeg tror vi gjør lurt i å være omtenksomme i kritikken av dem.

– Bør alle bli vegetarianere nå?

– Nei, jeg tror ikke det er så realistisk. Det er bedre at alle spiser litt mindre kjøtt enn at noen få blir hundre prosent vegetarianer.

Stødig styring.

Man kan heller ikke stole på at folk tar det beste klimavalget ut ifra idealisme, mener Blindheim. Helse-Norge har forsøkt å få folk til å spise mer frukt og grønt i flere år allerede. Det handler om tilgjengeligheten, kvaliteten og prisen på hva som tilbys. For eksempel er det mer sannsynlig at folk velger vegetaralternativer på menyen dersom vegetarretten ser litt bedre ut og er billigere enn kjøttretten.

Vi trenger derfor noe annet, et tydeligere lederskap, til å styre oss mot bedre klimavalg. Som Blindheim selv skriver i en av tekstene sine: «Vi trenger modige politikere som tør å gjøre det som virker», og som «ikke lar klimakampen drukne i kulturkrig.»

– Alle må med i omstillingen. Halvparten kan ikke stå igjen på stasjonen når toget har gått. Derfor er det viktig at alle blir tatt med på råd og at tiltakene ikke blir en større økonomisk belastning for noen grupper enn for andre. Et typisk eksempel er at et bedre kollektivtilbud må være på plass dersom folk skal la bilen stå.

Kan komme en rant.

– Kan vi forvente at du slår fra deg i spalten?

– Plutselig kan det komme en rant, men det er vanskelig å forutsi. Jeg synes det er mer interessant å se ting fra ulike sider. Det er sjelden at én gruppe har helt rett. Vi har alltids bruk for andres synsvinkler.

Mer fra Politikk