Annonse
13:55 - 17. mars 2020

– Flere tror at det kun er menn som har autisme

De store kjønnsforskjellene i forekomst av autisme og Asperger syndrom har lenge vært kjent. Men hvorfor er det slik?

Frøydis Benestad Hansen Hågvar fikk aspergerdiagnosen først som 39-åring. – Det er veldig mange som meg, som også er blitt feildiagnostiserte, sier hun.
Annonse

– Det er mange jenter med autisme som går under radaren, og det er mange som får unødvendige tilleggsvansker, sier Frøydis Benestad Hansen Hågvar, som selv har Asperger syndrom.

Nylig skrev Morgenbladet om hvordan autismebegrepet er blitt tolket og utvidet de siste førti årene. En ny generasjon autister har brakt autisme ut av sensasjonelle fremstillinger som Rain Man, og inn i den kulturelle bevisstheten som noe virkelig. Blant dem er klimaaktivist Greta Thunberg, som til tross for hets har omtalt sin egen aspergerdiagnose som en «superkraft». At hun i tillegg er en ung kvinne, gir tilsynelatende dobbel synliggjøringseffekt: Ifølge den ferske NOU-rapporten som kom i februar, «Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom» (2020:1), er nemlig sannsynligheten for å få en autismediagnose hele fire ganger så høy for gutter enn for jenter.

De store kjønnsforskjellene i forekomst av autisme har lenge vært kjent. Men hvorfor det er sånn? Er det fordi mennesker på autismespekteret har en «ekstremversjon» av den mannlige hjernen, slik den britiske professoren Simon Baron-Cohen foreslo på begynnelsen av 2000-tallet? Baron-Cohen mente at den mannlige hjernen er programmert til å være opptatt av systemer og objekter, og den kvinnelige hjernen til empati og relasjoner. Eller arter autisme seg simpelthen annerledes hos jenter? En mulig forklaring, ifølge NOU-utvalget, kan være at jenter har «mindre rigid og gjentagende atferd, færre ualminnelige særinteresser og viser mer sosial atferd enn gutter med autisme».

Annonse