14:30 - 02. april 2020

Én Stoltenberg-lærdom er at et parti alltid må være gjenkjennelig for velgerne, skriver Aslak Bonde.

Én Stoltenberg-lærdom er at et parti alltid må være gjenkjennelig for velgerne, skriver Aslak Bonde.

I tider der koronaviruset tvinger frem en politisk handlekraft som man ellers bare har lest om i krigshistorien, kan det virke rart å markere en regjering fra 20 år tilbake bare fordi den satte suveren etterkrigsrekord i gjennomføringskraft.

Det som skjedde i det politiske Norge i 2000 og 2001 var likevel noe ganske annet enn det som skjer nå. Dagens regjering er tvunget til handling og dens hovedmål er å bevare mest mulig av det som var. Jens Stoltenbergs første regjering gjennomførte radikale reformer helt frivillig. Det var noe så vagt som en vestlig sosialdemokratisk tidsånd som styrte den. Eller kanskje vi heller skal si at den ble fanget av tidsånden.

Historien om Stoltenberg I-regjeringen er nemlig også en fortelling om hvordan en partiledelse i stor grad mister kontakten med sine egne velgere og gir fra seg nesten en tredjedel av dem på bare halvannet år. I vår tid er det ikke så oppsiktsvekkende at et partis oppslutning faller fra 35 prosent til 24,3 prosents fra et valg til det neste, men for 20 år siden ble det sett på som tidenes politiske katastrofe. Arbeiderpartiet var blitt svekket over flere tiår, men det var først i 2001 det var grunnlag for å stille spørsmålet om Ap ville forbli det fremste styringspartiet.

Annonse

«Høsten 1993 så den nyslåtte sjefredaktør og aviseier Truls Lie og en liten håndfull medarbeidere den første utgaven av den gjenoppstandne kultur- og kommentaravisen Morgenbladet…»