00:00 - 27. mars 2020

Det store håpet og den bitre pillen

Norge leder en global kraftanstrengelse for å teste ut medisiner mot koronaviruset. Hva kan vi egentlig forvente?

Medisin mot covid-19? Professor i infeksjonsmedisin Pål Aukrust (til høyre) sitter sammen med kolleger i den sentrale ledelsen av den norske delen av et globalt forskningsprosjekt som Verdens helseorganisasjon rullet ut forrige uke. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Mandag døde en mann i 60-årene i Arizona i USA etter at han og kona hadde spist en variant av stoffet klorokin. Kona, som havnet på sykehus, har fortalt at de så president Donald Trump på tv. Der sa han at denne malariamedisinen, som også brukes mot revmatiske sykdommer, kunne virke mot koronaviruset som nå herjer planeten. Medisinen kunne bli en «game changer i medisinens historie», mente presidenten. Ekteparet var engstelige for å få sykdommen, og da de oppdaget at de faktisk var i besittelse av det kjemisk nesten identiske stoffet klorokinfosfat, som benyttes til å behandle akvariefisk, bestemte de seg for å prøve selv. De blandet litt av stoffet i en væske – og drakk.

Innen 20 minutter begynte kvinnen å kaste opp, mannen fikk pustevansker.

Den febrilske lengselen etter noe som virker mot covid-19, er like global som pandemien. Vi søker noe – hva som helst! – å feste et fremtidshåp til. I Norge har vi denne uken fått rapporter om at norske leger ulovlig skriver ut klorokin på blå resept til venner og kolleger, i håp om at det vil forebygge sykdom. På hjemmekontorer verden rundt flimrer merkenavn og virkestoffer forbi i den uendelige strømmen av koronanyheter: Losartan, Avigan, lopinavir-ritonavir, tocilizumab, Azithromycin, Kevzara

Annonse