Annonse
07:12 - 25. februar 2020

Trenger vi flere barn?

– Det kan tenkes at Erna Solberg har benyttet en … mer nasjonalistisk matematikk for å få regnestykket til å gå opp.

Det virker som om Erna Solberg ikke har lest sin Kant. Er disse barna hun vil ha, et mål i seg selv, eller er de et middel, undrer arkeolog Marianne Hem Eriksen. Foto: Stig Børre Elvegård / NN / Samfoto
Annonse

Kjære forskere. I nyttårstalen sin for et drøyt år siden sa statsminister Erna Solberg at vi trenger flere barn. Gjør vi virkelig det?

Hilsen barnløs

Alexander H. Sandtorv, kjemiker

Et av de vakreste aspektene ved matematikk er at det er et universelt språk som krysser tid og landegrenser. Men det er neppe denne universelle matten Solberg har brukt i sin nyttårstale. Vi hører jo titt og ofte om at jorden er overbefolket, at verdenssamfunnet har et problem med bærekraftighet, og at klimamålene fordunster som vann i Sahara. Det kan derimot tenkes at Solberg har benyttet en mer … nasjonalistisk matematikk for å få regnestykket sitt til å gå opp.

Regnestykket viser altså (med sine forbehold) at det rett og slett ikke er nok mennesker i Norge. Det er mange jobber å fylle, og hvis vi ikke skal importere folk til å fylle disse stillingene, er det bare å åpne buksene og produsere. Solberg presiserer at det er nettopp vi (altså nordmenn) som må formere oss. Arter som har kjønnet formering (slik som nordmenn), kan frembringe nye individer med større genetisk variasjon, og denne variasjonen kan gi mange fordeler. Likevel – vi nordmenn har evolvert oss forbi dette imperativet – her skal det tydeligvis rendyrkes. Wok er greit nok, liksom, så lenge sausen ikke er for sterk eller krydderne fornærmer sarte, norske ganer.
 

Har du et spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no

Anne Tjønndal, idrettssosiolog

For en idrettsforsker er dette et nesten retorisk spørsmål der det åpenbare svaret er ja. Solberg har rett. Vi trenger flere barn. Uten norske barn og høye fødselsrater vil vi aldri få oppleve den neste Karsten Warholm, Petter Northug, Birgit Skarstein eller Cecilia Brækhus. Det ville vært skjebnesvangert for Norges posisjon som verdens beste (idretts)nasjon. Tenk om vi plutselig ikke er best i sport lenger? Hva om en annen nasjon får flere medaljer enn oss i vinter-OL, hvordan skal det gå med samholdet i det norske samfunnet da? Ingenting er mer samlende for nordmenn enn innspurten på femmila eller sluttminuttene i semifinale mot Kroatia i håndball-VM.

Går vi historisk til verks, er de olympiske leker bare et alternativ til krig. OL er bare en fredelig måte for nasjoner å determinere hvem som er best uten å risikere at befolkningen blir massakrert. Derfor er det åpenbart at Erna Solberg har rett i sitt utsagn, for uten flere norske barn vil vi tape disse symbolske krigene mot andre konkurrerende nasjoner. Det går jo ikke, det er jo typisk norsk å være best! Akkurat derfor vi ha flere barn. Norge trenger mange barn. Kun da vil vi ha gode rammevilkår for å kynisk selektere og dyrke frem de beste idrettstalentene mens vi forkaster alle hordene med inkompetente, normale barn. Hvordan skal vi ellers klare å slå svenskene til evig tid?

Marianne Hem Eriksen, arkeolog

Det virker som at Erna Solberg ikke har lest sin Kant. Er disse barna hun vil ha, et mål i seg selv, eller er de et middel?

Det finnes neppe noen tid eller sted hvor det har vært bedre å være barn enn i Skandinavia i 2020. På Island på 16- og 1700-tallet var det vanlig å sikte mot å få tolv-femten barn for å sikre at i hvert fall noen av dem vokste opp – man trengte arbeidere til jordbruksproduksjon. Også arbeiderklassebarna på 1800-tallet, som begynte å arbeide i fabrikkene i åtteårsalderen, trengtes for å holde produksjonshjulene i gang. Sånn sett er det ikke noe nytt i Ernas oppfordring i et historisk perspektiv – hun trenger arbeidere for å betale for velferdsstaten.

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål - og ikke minst svar - finner du her.

Det finnes vel de humanister som vil tenke at Solberg kanskje reduserer kvinnenes rolle i samfunnet bitte litt i sin oppfordring. For det er liksom kvinnene som må få flere barn, er det ikke? Så uttalte hun også til VG at båndet mellom (det ubefruktede) egget og kvinnen er noe helt spesielt. Si det gjerne til meg neste gang jeg har skikkelig PMS. Når vi nå engang trenger flere barn for å betale for AS Norge, kunne man også tenke seg at man ikke måtte bli tvunget utenlands for å fryse ned ubefruktede egg når den biologiske klokken tikker. Siden kvinner først blir bedt om å ta en for laget, liksom. (Bare en tanke.)

På tvers av tid og rom finnes forresten en hel masse kulturer som enten ikke har et konsept om barndom, eller som tenker på barn på en helt annen måte. Noen steder blir barna sett på som gjenfødte forfedre; det er bestemor som kommer tilbake i ny kropp. Så hvis minstemann for eksempel krabber inn i nabohuset, kan etter en slik tankegang være fordi det er naboens gjenfødte bestemor du har født, ikke din egen.

 

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse