Hvis det nye koronaviruset er smittsomt før man får synlige symptomer på smitte, kan det gjøre det vanskeligere å begrense utbredelsen av sykdommen. En artikkel i T
(
) konkluderte med at dette var tilfelle – og skapte overskrifter verden over. De tyske forskerne hadde studert hvordan en forretningskvinne fra Shanghai smittet fire personer etter et møte i en bedrift i München. Artikkelen sa at kvinnen ikke hadde symptomer på infeksjon på dette tidspunktet. Dette viser seg imidlertid nå å være feil, ifølge en nyhetsartikkel i
[ Science ]
. Forskerne hadde snakket med de andre som ble smittet, som sa at hun ikke hadde noen symptomer, men de hadde ikke spurt kvinnen selv. Det gjorde imidlertid tyske helsemyndigheter, og til dem fortalte hun at hun hadde følt seg trøtt, hadde muskelsmerter og at hun hadde tatt paracetamol.
Over hele verden har forskere mobilisert for å kunne bidra til å løse koronakrisen. Data blir delt, vitenskapelige artikler produseres og publiseres i rekordfart. På godt og vondt: Under tidligere sykdomsutbrudd har det tatt lang tid å dele kunnskap, men denne gang har flere tradisjonelle vitenskapelige tidsskrifter satt i gang prosedyrer for lynhurtig fagfellevurdering og kvalitetssikring, slik at potensielt livsviktig informasjon kommer ut raskt. Samtidig lastes mange artikler direkte opp til arkiver og såkalte preprintservere (som BioRxiv) og forskere bruker sosiale medier til å diskutere oppdagelsene etterhvert som de kommer.
Til Dagens Medisin forteller John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet, som ledet arbeidet med å lage en Ebola-vaksine, at dette ikke var tilfellet under Ebola-utbruddet i Vest-Afrika. Da gikk det for sakte å dele kunnskap. Forrige uke erklærte imidlertid et stort antall forskningsråd, legemiddelselskaper og ulike myndighetsorganer at forskning om koronaviruset måtte deles raskt og med åpen tilgang, det vil si gratis.
Samtidig kan det høye tempoet føre til at feilinformasjon eller forskning som ikke er skikkelig kvalitetssikret sprer seg. For eksempel har blant annet Buzzfeed omtalt hvordan indiske forskere forrige fredag delte en såkalt preprint til en artikkel hvor det ble antydet noen «nifse» genetiske likheter mellom koronaviruset og hiv-viruset, samtidig som det ble antydet at dette kunne tyde på at viruset var designet. Dette ble raskt mat til konspirasjonsteoretikere, som på sosiale medier kunne spre en falsk historie om at viruset var menneskeskapt eller et kunstig biologisk våpen. Påstandene ble raskt plukket fra hverandre, og forfatterne trakk tilbake artikkelen før helgen var omme.
Også en artikkel om hvor smittsomt viruset var gikk viralt selv om den hadde store metodiske problemer som kanskje ville blitt påpekt ved normal fagfellevurdering.