14:03 - 12. februar 2020

På sporet av noe stort

Bernie Sanders seiler frem som den største favoritten i det demokratiske feltet.

New Hampshire 11. februar: Kandidat i Demokratenes primærvalg, Bernie Sanders, har grunn til å smile. Foto: Timothy A. Clary / Afp / NTB scanpix

Primærvalget i New Hampshire (oppslutning i prosent)

Bernie Sanders: 25,7

Pete Buttigieg: 24,4

Amy Klobuchar: 19,8

Elizabeth Warren: 9,3

Joe Biden: 8,4

Tom Steyer: 3,6

Tulsi Gabbard: 3,2

Andrew Yang: 2,8

I Manchester, New Hampshire feiret Bernie Sanders på valgvake sammen med sine tilhengere tirsdag kveld. Stemningen var elektrisk, og da senatoren gikk opp på podiet, måtte han ta et langt minutt med kunstpause før det var noen mulighet for å høre hva han hadde på hjertet. «Berniekratene», som de kalles, holdt plakater med kampanjelogoen høyt i været. En kvinne bak meg hylte som om hun var en belieber – superfansen til artisten Justin Bieber.

«Denne seieren er begynnelsen på slutten for Donald Trump», sa Sanders, før John Lennons «Power to the People» runget over anlegget.

For Sanders kunne ikke natten vært bedre. Ikke bare vant han primærvalget, konkurrentene Joe Biden og Elizabeth Warren fikk dramatiske skudd for baugen. Begge falt under sperregrensen på 15 prosent, og fikk dermed ingen delegater til Demokratenes landsmøte.

Både Biden og Warren er klare på at de fortsatt satser alt, det dårlige resultatet til tross. Biden dro videre til Sør-Carolina allerede på valgdagen i New Hampshire i et forsøk på å snu skuta før den går på grunn. Warren har lenge fokusert på å bygge en solid organisasjon på kryss og tvers av USA, og vil ikke la de to første delstatene avgjøre hvem som til slutt vinner. Utfordringen er bare at valgkampen koster penger, og hun sliter stadig mer med å betale regningene.

Norsktalende Pete Buttigieg og senator fra «norske» Minnesota Amy Klobuchar kan være noe mer fornøyd med kvelden. Buttigieg fikk 24 prosent av stemmene, noe som er et stort fremskritt fra hvor han lå på målingene for kun to uker siden. Selv om Klobuchar havnet under sperregrensen, overpresterte hun sammenlignet med målingene og kan argumentere for at hun er i en stadig sterkere posisjon til å bli den moderate fløyens foretrukne kandidat.

Problemet for Buttigieg og Klobuchar er at de møter store problemer i de kommende primærvalgene. Begge måles lavt blant minoriteter, og må overbevise spesielt latinamerikanere og afroamerikanere på rekordtid for å ikke falle fra i de neste valgene i Nevada og Sør-Carolina. Spørsmålet er om deres solide resultater fra New Hampshire gir den nødvendige fremdriften som kreves for å ta igjen forspranget.

Jo flere vi er sammen. Sanders på sin side har steget frem som den store favoritten i primærvalget. Han har dratt fra Joe Biden på de nasjonale målingene, og har fått en solid luke i nøkkeldelstaten California. Få hadde trodd at Sanders kunne lykkes da han meldte seg som kandidat i februar 2019. Men forståsegpåerne tok feil. Sanders-bevegelsens styrke fra 2016 hadde ikke forsvunnet. Allerede uken etter at han kunngjorde sitt kandidatur, hadde en million amerikanere meldt seg som frivillige. Gjennom millioner av små donasjoner fra «vanlige folk» har han bygget opp den sterkeste økonomien av samtlige ikke-milliardærer i konkurransen.

I Concord, New Hampshire, møtte jeg aktivisten Marilyn Martin. Hun har droppet å se på målingene, som har vært varierende. I stedet har hun fokusert på å gjøre jobben. Siden august har hun banket på hundrevis av dører i lokalsamfunnet, for å snakke om Sanders’ visjoner. Det samme har hundrevis av andre Sanders-aktivister i delstaten.

I andre deler av landet sitter frivillige og ringer inn til delstatene som straks arrangerer valg. Bare i januar ringte frivillige til tolv millioner velgere. Sanders-kampanjen har bygget opp en omfattende infrastruktur for å kunne være konkurransedyktig hele valgkampen gjennom.

Pengesterk sosialist. Mange velgere har vært bekymret for om Bernie Sanders var den rette til å ta fatt på Donald Trump, og Sanders’ hjerteinfarkt i oktober og ønsket om et yngre ansikt enn den 78 år gamle Vermont-senatoren skapte rom for andre progressive kandidater.

Kamala Harris (55) var på vei til å bli Joe Bidens hovedutfordrer i juli, og Elizabeth Warren (70) hadde en god periode i september. Begge falt dramatisk på målingene da de begynte å vise usikkerhet rundt de progressive plattformene de angivelig gikk til valg på.

Etter hvert som det første valget i Iowa nærmet seg, steg Sanders på målingene. I julen kom overskriftene om at han faktisk kunne vinne. Til tross for at Sanders fikk minst mediedekning sammenlignet med oppslutning av samtlige kandidater, rykket han stadig nærmere lederposisjonen i det demokratiske feltet. Det begynte med at han konsoliderte den progressive venstresiden. Siden er amerikanerne blitt styrket i troen på at han er best egnet i den kommende duellen mot Donald Trump.

I debatten fredag 7. februar var han bunnsolid. Han veivet vekk alle angrep og fokuserte på det politiske innholdet heller enn det politiske spillet. Selv The Washington Post, som vanligvis ikke er særlig begeistret for Sanders, kåret ham til vinner av debatten. Allerede før seieren i New Hampshire passerte Sanders syv millioner donasjoner, og den økonomiske støtten øker nærmest eksponentielt.

Jokeren Bloomberg. Suksessen har ført Det demokratiske partiet ut i villrede. Alle kandidatene på den moderate fløyen mener de selv er den sterkeste til å utfordre 78-åringen. Men ingen av dem har virkelig stått frem som det klare alternativet. Bak gjerdet lurer imidlertid en joker, nemlig mangemilliardær og tidligere borgermester i New York, Michael Bloomberg. Han bestemte seg for å ikke stille til valg i de første fire delstatene, men satser heller alt på delstatene som kommer senere i kalenderen. Han har allerede brukt over 350 millioner dollar på tv-reklame, tilsvarende 3,2 milliarder kroner. Til sammenligning brukte Sanders 220 millioner dollar på hele sin valgkamp i 2016.

Penger fungerer. Uten å delta i en eneste debatt, har Bloomberg steget til 13 prosent på de nasjonale målingene. Ingenting tyder på at han har tenkt å gi seg, og med sin erfaring og sin pengebinge kan han fort bli Sanders hardeste konkurrent i tiden som kommer. I så fall blir det en episk finale mellom den demokratiske sosialisten fra Vermont og mangemilliardæren fra New York. Spenn fast setebeltene.

Saken er oppdatert: I den opprinnelige skribentprofilen fremgikk det ikke at Reidar Strisland har jobbet som frivillig for Sanders-kampanjen, profilen ble oppdatert 13.02.2020.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse