13:40 - 28. februar 2020

Hvor mye rettsstat får du for 70 millioner euro?

Norge stanser støtten til Polens rettsvesen. Et «sterkt signal» mener utenriksministeren, mens Aps Jette Christensen tviler på om polske makthavere tar beskjeden.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide stanser støtten til Polens rettsvesen i protest mot at uavhengigheten er truet. Foto: Thomas Nilsson / VG / NTB scanpix

Hva skal EU gjøre med medlemsland som underminerer demokratiske rettigheter og domstolenes uavhengighet? Hjelper det å holde tilbake EU-penger til dem som ikke respekterer de demokratiske spillereglene? Spørsmålet er blitt påtrengende i Brussel i forbindelse med forhandlingene om neste EU-budsjett. 

Det angår også Norge som gjennom EØS-avtalen overfører penger til flere EU-land. Den største mottageren av EØS-midler er Polen. Her har EU-domstolen nettopp avgjort at regjeringen har latt et «ikke lovformelig organ» utnevne høyesterettsdommere og bedt dem omgjøre utnevnelsene, men myndighetene nekter å føye seg. Frykten er at de nye dommerne vil bidra til å innsette en regjeringslojal kandidat i den viktige posisjonen som leder for høyesterett i april.

Stanser støtte. «Polens regjeringsparti vil da ha sikret seg kontroll over Høyesterett, og Polens domstoler mister siste rest av en allerede alvorlig underminert uavhengighet, i strid med rettssikkerhetsnormene som ligger til grunn for EU-medlemskapet og EØS-avtalen. Dette er en akutt situasjon som må finne sin løsning innen april», skrev Aps Jette Christensen i et spørsmål til utenriksministeren tidligere i februar. Christensen lurte på om Norge ville holde tilbake EØS-midler i protest mot nedbyggingen av rettsstaten i Polen.

Annonse