Annonse
00:00 - 28. februar 2020

Fra brexit til Balkan

Det er nytt håp for EU-utvidelse østover, etter at EU-kommisjonen har revidert prosessen søkerlandene må igjennom.

Støtte: Tysklands forbundskansler Angela Merkel er blant de sterkeste støttespillerne for Vest-Balkanlandene som søker seg inn i den europeiske varmen. Her på felles pressekonferanse med Albanias statsminister Edi Rama. Foto: Hayong Jeon / EPA / NTB scanpix
Annonse

Det vakte sterk misnøye over hele Europa da Emmanuel Macron i fjor nektet å gi Albania og Nord-Makedonia søkerlandsstatus i EU. Regjeringene i Nederland og Danmark var også delvis enige med den franske presidenten, i en beslutning hvor det kreves enstemmighet blant medlemslandene. Daværende president for EU-kommisjonen Jean Claude Juncker kalte avvisningen et «historisk feiltrinn» og Balkan-eksperter advarte om at nasjonalistiske krefter kunne vinne frem igjen. Men nå har EU-kommisjonen levert et revidert forslag til hvordan medlemskapsforhandlingene kan gis en ny form som er mer spiselig for skeptikerne, og Macron ser ut til å være på glid.

Ifølge en fersk analyse fra The Institute of International & European Affairs (IIEA) innebærer Kommisjonens forslag at EUs medlemsland skal involveres tettere i integrasjonsprosessen. Konkret betyr dette at EU-rådet, bestående av Europas regjeringer, skal bli med både i overvåkningen og bedømmelsen av søkerlandenes fremskritt.

EUs kommissær for naboskap og utvidelse, Olivér Várhelyi, har uttalt at dette ikke trenger å medføre at prosessene blir mer kompliserte eller langdryge fordi hovedpoenget er å gjøre EU-institusjonene mer samkjørte. Men i praksis er det nok slik at fremtidige søkerland til EU vil møte strengere sensorer enn hva som har vært tilfelle i tidligere utvidelsesrunder.

Annonse