Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Det unikt menneskelige

Forskere har oppdaget en ny egenskap ved menneskehjernen som skiller seg fra hvordan det ser ut hos dyr. Neste skritt er å finne vår plass i evolusjonen. 

Unik posisjon i dyreriktet: Vel så interessant som å påpeke hva som er unikt menneskelig, er det å finne vår plass i evolusjonen, skriver Ylva Østby. Her: Turist og aper i Lopburi, Thailand. Foto: David Longstreath / Ap / NTB scanpix
Annonse

Hva er det som gjør menneskehjernen så spesiell, til forskjell fra andre dyrearter? Hva er det som gjør at mennesket kan tenke og oppleve, huske detaljert, løse avanserte problemer og bruke symbolsk språk? Er det noe med størrelsen, eller oppbygningen av hjernen vår? Eller fungerer den annerledes? De fleste er enige om at hjernen vår er relativt stor i forhold til kroppsmassen vår, og at den har en foldet overflate som gir oss spesielt mye hjernebarkareal til å gjennomføre tankeoperasjoner med. Men selv om det har vært kjent at enkelte av hjernecellene våre ser annerledes ut enn hos andre dyr, har man tidligere antatt at signaloverføringen har vært nokså lik hos mennesker og mus.

Dendrittene er mottaksapparatet for nervecellen, og inneholder overganger (synapser), mellom nervecellen og tusenvis av andre nerveceller. Tidligere modeller av hvordan nervecellene fungerer har sett på hver enkelt nervecelle som en av/på-bryter. 

Uavhengig av hvor på cellen signalene kommer fra, summerer nervecellen dem før den sender (eller ikke sender) signalet videre til andre nerveceller. For at en mental operasjon skal finne sted, må flere nerveceller inngå i et større nettverk. Slik har det i alle fall sett ut når man studerer nervecellene fra dyr.

Annonse