Annonse
00:05 - 07. februar 2020

Det moderne mennesket er et dyr, men ikke nødvendigvis en kjøtteter, skriver Marit K. Slotnæs.

Det moderne mennesket er et dyr, men ikke nødvendigvis en kjøtteter, skriver Marit K. Slotnæs.

Annonse

I gamle dager, da jeg var liten, på 1970- og 80-tallet, ble kjøtt brukt som en fattigdoms-indikator. Jeg husker ikke hvor mange kjøttmiddager i uken som var over grensen, men jeg kan gjenkalle et innslag på Dagsrevyen som fikk meg til å lure på om vi var fattige. Det handlet om en mor som ikke hadde råd til kjøtt, jeg husker innslaget fordi jeg måtte spørre en voksen om hva «ubearbeidet kjøtt» betydde. Hvis min sønn på seks skulle sett på Dagsrevyen, ville han møtt et annet fokus: Vi må spise mindre kjøtt og kjøre mindre bil. Det var overskriften da Klimakur 2030 ble presentert sist fredag. Den nye klima- og miljøministeren og hans statssekretær, Sveinung Rotevatn og Mathias Fischer, tilhører den unge og grønnsaksspisende generasjonen med ambisjoner og politisk talent. Med dette tospannet på toppen og KrF ved roret i departementene for samferdsel og landbruk, kan landets kjøttprodusenter gå spennende tider i møte.

Hva kan vi som forbrukere gjøre for å bidra til å nå målet om minst 50 prosent utslippsreduksjon innen 2030? Kutte ned på kjøtt og bilbruk. Dette er de to tiltakene som vil ha størst effekt på klimagassutslippene, ifølge den regjeringsbestilte utredningen. For alle som er litt interessert i egen helse og klima, er dette selvsagt – en variant av «spis mindre og beveg deg mer» i slankeindustrien. Alle vet at disse to tiltakene fungerer. Men budskapet er upopulært fordi det innebærer at man faktisk må gjøre noen livsstilsendringer. I tråd med mandatet har den over 1000 sider lange klimakuren også vurdert hva som kan være barrierer mot å gjennomføre ulike tiltak. De viktigste barrierene vurdert fra aktørenes, ditt og mitt ståsted, er: 1) Mangel på moden teknologi, 2) merkostnader, og 3) adferdsendring som er vanskelig å utløse med virkemiddelbruk. Erna Solbergs nye distriktsminister, Linda Hofstad Helleland, skal få litt å jobbe med når høringssvarene begynner å tikke inn om en stund. Det er ministeren uten departement, med sektorovergripende ansvar, som må passe på at tiltakene og konsekvensene av dem blir rettferdig fordelt.

Bil og kjøtt er underavdelinger i klimadebatten. Men jeg mistenker at måten vi forholder oss til hverdagstransport og middagsmat på sier noe om forholdet mellom kunnskap og handling i den større debatten om global oppvarming. Kjøttforbruk her til lands og i hele den vestlige verden har vært jevnt stigende siden 1960 og 70-tallet, kanskje med en liten dupp her til lands de siste par årene. Bilparken vokser. Hvorfor er det så vanskelig å endre innarbeidede vaner og handlingsmønstre? Må vi spise kjøtt? Trenger vi bil?

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse