Det var ingen god dag for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. For to uker siden så regjeringen så skral ut – både politisk og personellmessig – at veien frem til stortingsvalget i 2021 fortonet seg som en parademarsj for Ap og Sp. Nå er regjeringsmannskapet blitt friskere, og det kan hende at det også er lagt et grunnlag for at både Venstre og KrF kommer over sperregrensen i neste valg.
Mannskapet er det vi vet noe sikkert om i dag: Da statsminister Erna Solberg møtte pressen etter at hun hadde vært hos Kongen og presentert de nye statsrådene, fortalte hun at hun lenge har planlagt en fornyelse. Den kom tidligere og ble mer omfattende enn planlagt, men det ga henne antagelig større muligheter til å få til den fornyelsen hun lenge har tenkt på.
Skjønt; fornyelse for en type som Erna Solberg dreier seg ikke om å kaste ut alt det gamle. Valget om å beholde Bent Høie som helseminister og å gjøre Jan Tore Sanner til finansminister viser en lojal og trygghetssøkende Høyre-leder. Det er de to nestlederne hun hele tiden har lent seg mest på. Høie skal bli fylkesmann i Rogaland og kommer til å bli byttet ut på et tidspunkt, men Solberg vil beholde ham så lenge som bare mulig.
Det er først og fremst den nye olje- og energiministeren Tina Bru og den nye forskningsministeren Henrik Asheim som representerer fornyelsen. De har, blant annet som relativt frittalende podkastere, markert seg på den liberale og grønne fløyen i Høyre, og de sees begge som mulige lederkandidater i Høyre, dersom partiet hopper over generasjonen over dem – der Torbjørn Røe Isaksen, Ine Eriksen Søreide og Nikolai Astrup er blitt fremhevet som mulige tronfølgere.
De tre er fortsatt med for fullt i tre av de mest krevende departementene. Tidligere er det blitt snakket innad i Høyre om at Erna Solberg ikke ga Astrup den tilliten han fortjente, men den får han nå som kommunalminister. Tar man med at Høyre-ledelsen har hentet inn igjen trønderen Linda Hofstad Helleland som nyopprettet distriktsminister, at det nå er to statsråder fra Nord-Norge (Frank Bakke-Jensen og Geir-Inge Sivertsen) og at den erfarne avgåtte Kristiansand-ordføreren Harald Furre er hentet inn som statssekretær, virker det som om partiet ruster seg så godt det kan for kampen mot den distrikts- og kommunevennlige opposisjonen.
Den kampen skal også KrF ta. En av årsakene til at partiet ville ha Samferdselsdepartementet, er at det både er et distrikts- og klimadepartement. I tillegg er det kanskje den posten Knut Arild Hareide ønsket seg. Han er den åpenbart mest kontroversielle nye statsråden fordi han i fjor stemte imot den regjeringserklæringen han nå skal styre på. Tankegangen i KrF-ledelsen, og hos Erna Solberg, er at hans inntreden kan bidra til å samle KrF. Det sees på som en forutsetning for å komme over sperregrensen i valget neste år.
Tilsvarende tenkte Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun sa nesten rett ut at Abid Raja og Sveinung Rotevatn er blitt statsråder fordi de i partiet stadig blir trukket frem som arvtagere etter henne. Skei Grande håper at hun ved å gjøre dem til statsråder sikrer seg at de opptrer såkalt konstruktivt frem mot og på Venstres landsmøte. Det innebærer at en av dem blir nestleder, at Skei Grande fortsetter som leder og at de tre sammen klarer å få alle andre i partiet til å finne seg i en slik løsning.
Det kan skje. Ikke minst fordi Venstre nå har fått de departementene svært mange Venstre-folk ønsket seg i forfjor – nemlig Kunnskaps- og Næringsdepartementet. Det er på de to feltene – i tillegg til klima at Venstre ønsker å markere seg.
Så var det Abid Raja. Den nye kulturministeren som var så rørt, og antagelig rørte mange, da han ved nøkkeloverrekkelsen sa at vi i majoritetsbefolkningen ikke kan forstå hvor stort det var for en som ham å bli kallet til Kongens bord.
Raja erkjente at han av og til har opptrådt som en politisk spiller, men heretter lovet han å være lagspiller. Det kommer til å være en forutsetning for at den nye regjeringen lykkes politisk. Spesielt Raja og Knut Arild Hareide må være klar over hvilken provokativ kraft de har overfor Frp. Flere i Frp-ledelsen minnet om det umiddelbart etter utnevnelsen. Hareide må i tillegg opptre slik at det ikke på nytt oppstår diskusjon internt i Kristelig Folkeparti om veivalget.
Forutsetningen for borgerlig gjenvalg halvannet år fra nå er at det ikke blir en ny valgkamp der hovedspørsmålet blir om Frp, Venstre og KrF i det hele tatt er i stand til å samarbeide om den ene eller andre regjeringskonstellasjonen. Den forutsetningen innfris først og fremst i det politiske arbeidet som skal gjøres i et drøyt år fremover. Det eneste vi vet i dag er at Solbergs mannskap er godt rustet til å gjøre jobben.