Annonse
14:03 - 27. januar 2020

Salvini ble spist av sardinene

Med valgseier i Italias rødeste region skulle Matteo Salvini begynne gjenerobringen av hele landet. I stedet sørget et overraskende ungdomsopprør for å bråbremse nasjonalpopulismens comeback.

Ung reaksjon: En gruppe studenter som kalte seg «sardinene», fikk 15000 mennesker til å stimle sammen i sentrum av Bologna en høstkveld i fjor, i protest mot måten Lega-leder Matteo Salvini driver politikk på. Siden har Sardin-bevegelsen blitt et landsdekkende fenomen. Foto: Mauro Ujetto / NurPhoto / Getty Images
Annonse

«Stalingrad falt ikke», lød en overskriften i sentrum/venstre-avisen La Repubblica mandag morgen. Det er en metafor som kan virke litt voldsom, men den sier en hel del om regionen Emilia-Romagnas rolle i italiensk politikk. Her, i et av Italias rikeste og mest velstyrte områder, kjent for produksjon av luksusbiler og parmesan, har venstresiden vunnet hvert eneste valg siden andre verdenskrig. Det var et fristende bytte for mannen som inntil nylig kunne regnes som Vest-Europas mest suksessfulle nasjonalpopulistiske politiker: Matteo Salvini trengte en brakseier nå, etter å ha manøvrert seg selv ut av regjeringsposisjon i sommer. Valgløftet var klart: Hvis Lega kunne vinne den rødeste regionen i landet, ville han kreve nyvalg i Italia.

Valgkampen han drev, var uvanlig intens og aggressiv, selv til Matteo Salvini å være. Selv var han riktignok ikke kandidat, men viljen til å gjøre valget nasjonalt og seg selv til hovedperson, var enorm. Salvini satset på suksessoppskriften fra tidligere, med en voldsom personfokusert tilstedeværelse i sosiale medier for å vise at han kunne spille rollen som redningsmann også i et område av Italia der saker og ting objektivt sett går temmelig bra. Grunntanken syntes å være at alle, når alt kommer til alt, vil ha mer hardtslående håndhevelse av lov og orden og færre innvandrere. Kombinasjonen av de to temaene har vært spesielt eksplosiv tidligere, så Salvini gikk ut i gatene selv for å gi venstresiden dødsstøtet. I valgkampens siste uke ble hele landet for eksempel vitne til at den tidligere innenriksministeren ringte på en tilfeldig dørklokke i Bologna for å avsløre det han antok var en tunisisk dopdealer. Det mente en Lega-fan i nabolaget, i alle fall. «Alle vet det», som hun sa på direkten. Ettersom dét ikke holder så bra som bevis, og ettersom Salvini ikke ledet en politiaksjon, men et valgkampstunt, ble det et eksepsjonelt lite vellykket eksempel på hvordan man kan drive dørklokke-valgkamp. Bydelens velgere vendte seg mot ham, og selv Salvinis høyttalende ytre høyre-allierte Giorgia Meloni kritiserte påfunnet.

Forsøket på å live-avsløre en «kriminell utlending» var et eksempel på at det finnes grenser for hva velgerne aksepterer fra Matteo Salvini. Det mest interessante i dette valget var likevel at yngre velgere i landsdelen mente grensen var nådd for lenge siden. Da en gruppe studenter som kalte seg «sardinene», fikk 15000 mennesker til å stimle sammen i sentrum av Bologna en høstkveld i fjor, var det nettopp for å protestere mot måten Salvini driver politikk på. Sardinene mente han er representant for en populisme som «heller løgner og hat over oss og våre medborgere», og utnytter velgernes «frykt og vanskeligheter».

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse