00:00 - 06. desember 2019

Ingenting har vært viktigere for politikken enn at oljefondet er blitt tredoblet, skriver Aslak Bonde.

Ingenting har vært viktigere for politikken enn at oljefondet er blitt tredoblet, skriver Aslak Bonde.

Kjøpt seg til enighet: Man trenger ikke mange hender for å telle antall substansielle enkeltkutt i budsjettene de siste ti år. Det hører med til bildet at både Erna Solberg og hennes forgjenger Jens Stoltenberg, har løst de fleste interne problemer i sine koalisjoner med å lage kompromisser der det bevilges mer penger, skriver Aslak Bonde. Her overtar Solberg statsministerkontoret etter Stoltenberg den 16. oktober 2013. Foto: Daniel Sannum Lauten / AFP / NTB scanpix

Da vi gikk inn i dette tiåret, var verdien av Statens pensjonsfond utland, det såkalte oljefondet, 3 000 milliarder kroner. Nå er den rundt 10 000 milliarder. For ti år siden var det inntektene fra petroleumsvirksomheten som gjorde oss rike. Nå er avkastningen av aksjer, obligasjoner og eiendommer like viktig for fondets videre vekst. Petroleumsformuen er i stor grad vekslet om til finansformue.

Denne utviklingen gjennom 2010-tallet er det umulig å overvurdere. Finansielt sett trenger vi ikke lenger å være så redd for fall i oljeprisene. Hele verdensøkonomien må kollapse før vi mister vår enestående økonomiske handlefrihet. Vi har god grunn til å regne med at staten i alle år fremover kan bruke flere hundre milliarder kroner mer enn det den tar inn i skatter og avgifter.

Like viktig er det at den voldsomme veksten i oljeformuen har muliggjort en særnorsk politisk kultur. Debattene, konfliktlinjene og handlingene ville ha vært annerledes om vi ikke hadde vært så formuende.

Annonse