00:00 - 20. desember 2019

I skyggen av Trump

Spørsmålet om hvem skal lede verdens – inntil videre – største økonomi er viktig. Men samtidig er det også verdt å vende søkelyset mot persongalleriet av statsledere som havner i skyggen av den amerikanske presidenten. Foto: Jabin Botsford / The Washington Post / Getty Images

I året som kommer vil medienes dekning av det amerikanske valget være overveldende. Aviser, podkaster, blogger, forskere og selvoppnevnte eksperter kommer til å ta for seg hvert minutt av de tv-sendte debattene. Hvem struttet? Hvem stotret? Meningsmålinger skal fingranskes og tolkes, enda erfaringene fra forrige valg og brexit sår tvil om målingenes evne til å speile elektoratet. 

Spørsmålet om hvem skal lede verdens – inntil videre – største økonomi er viktig. Ikke minst fordi Donald Trump har vist seg som en særlig kontroversiell president med sterke ikke-demokratiske tendenser, ute etter å motarbeide eget rettsvesen, så vel som multilateralt samarbeid. Men samtidig som Trump skal nedkjempe riksrettstiltalen og potensielle utfordrere til valget i november, er det også verdt å vende søkelyset mot persongalleriet av statsledere som havner i skyggen av den amerikanske presidenten og presidentvalgkampen.

Om ti år er det etter prognosene president Xi Jinping som leder verdens største økonomi. Det vil si, det avhenger av at den økonomiske veksten holder seg mellom 6 og 6,5 prosent, slik kommunistpartiet har ambisjon om. Tredje kvartal av 2019 var i så måte urovekkende. Da var på veksten på 6 prosent. Et tall man kunne sett langt etter i USA eller Europa, men som for Kinas del er det svakeste på 27 år. Delvis er det et uttrykk for at Trumps handelskrig faktisk har svekket Kinas eksportinntekter, men det hinter også om de underliggende problemene i kinesisk økonomi. Hongkong har vist seg som en annen – og uventet – utfordring. Xi Jinping gikk inn i 2019 som uangripelig og allmektig. Han går inn i 2020 som en leder som har fått eksponert hvor sårbart også et autoritært regime kan være.

På den andre siden Gulehavet som skiller Kina og Korea-halvøya, sitter verdens yngste diktator, og han kommer trolig til å innta nyhetsbildet igjen. Det er lenge siden Kim Jong-un og Donald Trump utvekslet håndtrykk i Singapore. Den lite konkrete avtalen de undertegnet i 2018, har – som ventet – vært uegnet til å forplikte noen av partene til det som skulle resultere i nedrustning. I stedet er missiltestingen gjenopptatt, og tegn til at den omstridte byungjin-politikken, med sitt iboende løfte om å utvikle kjernefysiske våpen, gjeninnføres.

Iran er et annet land der det internasjonale samfunnet har forsøkt å hindre utbygging av atomprogrammet. Men etter at USA gikk bort fra avtalen som ble inngått i 2015, har Iran økt anrikingen av uran og USA har innført «maksimalt press» ved hjelp av oljeembargo – en velkjent spiral. Den siste tiden er drøyt 200 personer blitt drept i demonstrasjoner og flere tusen arrestert. Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke parlamentsvalget i februar.

Dette er bare noen eksempler på navn og land det er verdt å følge med på i året som kommer – utenom Trumps twitteri. I 2019 har Morgenbladet gjennom et omfattende prosjekt kartlagt den autoritære utglidningen i Europa. Det resulterte i at våre journalister reiste fra Vardø til Athen og møtte mennesker som står opp mot eller må finne sin plass i et illiberalt system. I 2020 håper vi å gi leserne våre minst like spennende perspektiver på det som skjer i verden.

Som et startpunkt kan du på Morgenbladet.no i romjulen lese hvordan noen av avisens skribenter tror det kommende året blir for verdens fremste statsledere.

SHS


Vi tyvstarter litt: Første artikkel i serien om statslederne som vil prege 2020, kan du lese her.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse