Da Putin holdt sin årlige maratonpressekonferanse like før jul, unngikk han å svare på spørsmål om sin egen politiske fremtid. I henhold til konstitusjonen kan han ikke gjenvelges etter at nåværende presidentperiode går ut ved valget i 2024, men han har snodd seg unna før ved å være statsminister i en periode. Nå går spekulasjonene om at en eventuell sammenslåing av Russland og Hviterussland kan skape en ny politisk enhet som gir Putin mulighet til en nystart.
Uklarheten illustrerer i hvilken grad Putin fortsatt har grep om russisk politikk, men betyr slett ikke at folkets støtte kan tas for gitt. I mai i år viste en meningsmåling at bare 32 prosent av russerne hadde tillit til presidenten sin. Opinionsbyrået fikk trolig et signal fra Kreml om at dette ikke var godt nok, så noen dager senere publiserte de en ny måling med annen spørsmålsstilling hvor 72 prosent uttrykte tillit.
DE STYRER VERDEN I 2020
Noen vil mene at verden styres av teknologiselskaper og industrigiganter, andre at makten er flyttet til overnasjonale beslutningsorgan. Men enkeltmenneskers evne til å påvirke historiens løp, til å starte kriger eller slutte fred, til å skape rikdom eller lidelse for befolkningen, er også et faktum.
I denne artikkelserien som publiseres på Morgenbladet.no gjennom romjulen ser vi nærmere på noen av de viktigste statslederne og hvilke utfordringer de står overfor i året som kommer.
Hovedårsaken til at Putin sliter i opinionen forklares med henvisning til to upopulære reformer. Pensjonsalderen er hevet og merverdiavgiften er økt. Men de generelt vanskelige økonomiske tidene har også stor betydning. Sanksjonene landet ble påført etter intervensjonen i Ukraina, kommer på toppen av det faktum at Putin ikke har klart å diversifisere den tungt olje- og gassavhengige økonomien. Pluss / minus 50 000 unge russere antas å forlate landet hvert år, en massiv hjerneflukt.
Putin har riktignok et håp om at den såkalte anti-Apple loven, som trer i kraft i juni 2020, skal få positive effekter. Den krever at datamaskiner og mobiltelefoner som selges i landet, skal ha forhåndsinnstallerte russiske apper, et grep som kan bidra til å styrke russisk datateknologiske miljøer.
På den internasjonale arenaen kan Putin neppe vente noen store gjennombrudd. EU vedtok nettopp en ny seksmåneders forlengelse av sanksjonene. Ettersom amerikanerne har presidentvalg til høsten, vil Trump, som allerede er mistenkt for å ha utilbørlige bånd til Russland, neppe våge å strekke ut hånden.
Likevel er det betinget håp knyttet til konflikten med Ukraina. En storstilt fangeutveksling ble gjennomført etter at nabolandet fikk ny president i år, og det meldes om forsiktig optimisme fra møtene i det såkalte Normandieformatet. Kanskje får vi se en militær deeskalering i Donetsk og Luhansk i løpet av nyåret.