Annonse
00:00 - 06. desember 2019

Håp og mistillit

Annonse

20. januar 2009 plasserte nybakte foreldre over hele kloden sine håpefulle ved tv-skjermen og fotograferte de nye verdensborgerne foran bildene alle ville tro på: av USAs nyvalgte president, mannen som skulle bære alles håp på sine skuldre. Barack Obama innvarslet en ny æra, skrev daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, da Morgenbladet i 2009 ba ham definere 00-tallet og se fremover.

Selv om han var president i åtte år er det ikke Obama folk nevner, når vi nå skal oppsummere 2010-tallet. Det er Donald Trump. De som mente Trump ville være fornøyd med president-tittelen, og ikke endre stort, tok grunnleggende feil.

Hukommelsen vår spiller ikke alltid på lag med kalendertiden. Å lese seg tilbake i tid kan også innebære overraskelser når man ser hvem som inntar nye posisjoner i forhold til tidligere standpunkter.

«New public management må ut», skrev Jonas Gahr Støre i en kronikk i Dagsavisen i forrige uke. Ap-lederen tar til orde for en «tillitsreform» i skoleverk, helsevesen og andre offentlige tjenester. Ifølge Støre har mange offentlige tjenester lidd under målstyringen som har vært innført av «skiftende regjeringer». Som regjeringen Støre selv satt i. Blant annet som helseminister.

Støres og Aps kuvending har til nå vakt relativt lite oppsikt utenfor partirekkene, tross at de offentlige ropene etter visjoner og nytenkning i den gamle sosialdemokratiske styringseliten har vært høylytte. Kan det være at man rett og slett ikke tror på Støre og Aps ord om en tillitsreform så lenge etter at tilliten ble brutt?

Tar vi amerikanske valg som målestokk, har tiåret gått fra håp til mistillit – fra «forandringer du kan tro på» til lengsel etter fordums storhet. «To amerikanske presidenter rammer inn tiåret», skrev Støre i 2009. Samtidig minnet han om at vi beveget oss mot en multipolar verden der Kina, India og store deler av Asia var på vei til å bli økonomiske, politiske og kulturelle stormakter. Det er enda sannere i dag. Som i 2009 viser dessuten statistikk at mye tross alt går fremover: Det blir relativt sett færre fattige i verden, flere mennesker får grunnleggende helsetjenester, ernæring og levelige bosteder. I alle fall så lenge stedene der de lever, er beboelige.

Ved inngangen til 2020-årene forsøker den amerikanske opposisjonen å kaste presidenten ved riksrett. Mistilliten til styringselitene, som var et vilkår for Trumps valgseier, kan potensielt ramme ham selv.

Barna våre har liten tillit til at ledere vil sørge for fremtiden. I stedet går de som var nye i verden da Obama ble president, i streik for klimaet. Håpet tar de i egne hender.

AF

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse