Det føles smått utrolig at vi snart bytter ut almanakkene for tredje gang med Donald Trump bak skrivebordet i Det ovale kontor. Eiendomsmilliardæren har stått i en skandalestorm av en størrelse ingen amerikansk president tidligere har kommet seg helskinnet gjennom. Men det som ikke dreper deg, gjør deg visst sterkere. Og Trump lever fortsatt.
Riksrettssagaen tar han i alle fall med knusende ro – prosessen vil nemlig stoppe i Senatet på nyåret, der republikanerne har flertall. Presidenten, med en ikke ueffen nese for politisk spinn, vil trolig klare å vende det som for alle andre ville vært en stor skamplett på rullebladet, til egen fordel. Onsdag før jul, da tiltalen ble tatt ut i Representantenes hus, var hans umiddelbare reaksjon at «hver eneste republikaner stemte på oss. Wow!». Trump hadde på en uforklarlig måte vunnet, og forsamlingen på valgmøtet i Michigan jublet hemningsløst. Dette er donaldismens natur.
Nei, det er nok én ting som virkelig opptar presidenten på terskelen til det nye tiåret. Å bli gjenvalgt er ekstremt viktig for ettermælet til enhver amerikansk president – noe narsissisten i Det hvite hus er mer opptatt av enn noe annet. Forskjellen mellom å sitte i fire og åtte år er som natt og dag i historiebøkene. Og skandalepolitikeren Trump kunne nesten ikke hatt bedre utsikter til 2020 og høstens skjebnevalg, gitt forutsetningene.
På snittet av meningsmålingene for desember leder nemlig tidligere visepresident Joe Biden kappløpet om å bli demokratenes presidentkandidat med doble sifre. Ikke bare er han partipampenes og bookmakernes favoritt, han er også et fryktelig valg. Av flere grunner.
DE STYRER VERDEN I 2020
Noen vil mene at verden styres av teknologiselskaper og industrigiganter, andre at makten er flyttet til overnasjonale beslutningsorgan. Men enkeltmenneskers evne til å påvirke historiens løp, til å starte kriger eller slutte fred, til å skape rikdom eller lidelse for befolkningen, er også et faktum.
I denne artikkelserien som publiseres på Morgenbladet.no gjennom romjulen ser vi nærmere på noen av de viktigste statslederne og hvilke utfordringer de står overfor i året som kommer.
For det første er Biden enda eldre (77 år!) enn presidenten, som er historiens eldste. For det andre er han en av de mest slitte sirkusgampene i Washington. For et stort antall amerikanske velgere (spesielt i viktige vippestater i Midtvesten) har han travet rundt i «den korrupte sumpen» for lenge, og er i deres øyne allerede stygt tilsmusset.
Det er altså ikke umulig at det finnes store så vel som små skjeletter i Bidens skap. Uansett størrelse blir de enkelt omgjort til slagkraftige våpen i Trumps hender.
Ikke det at han må grave spesielt dypt heller. Et enkelt Google-søk på «Creepy Uncle Joe» gir tusenvis av treff med klipp av den tidligere visepresidenten med tilsynelatende ikke-eksisterende intimgrenser – spesielt når han står bak yngre kvinner.
I 2016 vant Trump valget med en salig blanding av skandaløs oppførsel, voldsom medieoppmerksomhet en torpedoaktig opptreden i debattene mot «Crooked Hillary». Å sette Trump opp mot «Creepy Joe» – eller kanskje til og med «Pedo Joe», hvem vet hva Donald finner på – er å gjøre gjenvalget unødvendig enkelt for den sittende presidenten.