Annonse
00:00 - 29. november 2019

Verden er i kraftig endring, men norske EU-argumenter er som før, skriver Aslak Bonde.

Verden er i kraftig endring, men norske EU-argumenter er som før, skriver Aslak Bonde.

EU-kommisjonen har sagt ja til kravet fra europeisk fagbevegelse om minstelønn i hele EUs indre marked. I svært mange EU-land sees dette på som en stor seier for arbeidstagerne, men i Norge vil det være et tilbakeslag. Her: fra byggevirksomhet i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Annonse

Lise Rye, professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU, har timet sin nye bok Norge i Europa til 25 års markeringen av folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Selv synes hun ikke at 28. november 1994 er den mest spennende datoen i norsk EU-historie. Det er mer interessant at det norske folket sa nei til medlemskap i den første avstemningen 25. september 1972.

Den gangen stemte 53,5 prosent av befolkningen mot medlemskap, selv om den ikke hadde noen forsikringer om at de daværende EU-landene ville kjøpe varene våre. Mange av lederne på ja-siden truet med at det ville oppstå nye og skadelige tollmurer. Tar man i betraktning at troen på autoriteter var større den gang enn nå, og at de aller fleste i det politiske og økonomiske lederskapet var ja-folk, er det et under at det ble nei.

I 1994, derimot, hadde EØS-avtalen akkurat begynt å virke, og velgerne kunne være rimelig sikre på at handelsforbindelsene mellom EU og Norge var spikret. EØS-avtalen underminerte enkelt sagt det aller viktigste argumentet for fullverdig EU-medlemskap, nemlig markedsadgang.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Den svenske samfunnsdebattanten Cissi Wallin ble en gallionsfigur for #metoo-bevegelsen, da hun høsten 2017 anklaget journalist Fredrik Virtanen for voldtekt. Mandag ble hun selv dømt…»