Aktuelt

Økonomiprofessor om styringen av forskning i SSB: – Gir ikke sikker kvalitet

Mener SSB-forskerne trenger stor handlefrihet i valg av tema, og at de må konkurrere internasjonalt om forskningsmidler.

---

Bråket i SSB

Uroen begynte da SSB-ledelsen nedsatte et utvalg som skulle se på organiseringen av forskningsavdelingen.

Flere ansatte advarte mot planene da de ble kjent i januar 2017, men bråket begynte for alvor da forskningsavdelingen skulle nedbemannes med 25 personer.

En intens offentlig debatt endte med at finansminister Siv Jensen erklærte at hun ikke lenger hadde tillit til SSB-sjef Christine Meyer.

I vår vedtok Stortinget en ny statistikklov. I loven er forskningen omtalt ganske kort, men der står det at Finansdepartementet skal utarbeide et mer detaljert mandat for forskningen i SSB.

---

– Opplegget for forskning og analysevirksomhet i SSB gir ikke sikker kvalitet på forskning og analyse, sier Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Få har laget flere NOU-er enn Rattsø, som nå har ledet seks offentlige utredninger. Sist var han leder av Produktivitetskommisjonen, som kom med to store rapporter. For tiden leder han Teknisk beregningsutvalg for klima.

Trangere rammer. Forrige uke meldte Morgenbladet at staten nå strammer grepet om Statistisk sentralbyrå (SSB). I kjølvannet av fjorårets store strid, som endte med at direktør Christine Meyer mistet jobben, har Finansdepartementet nå laget et forslag til mandat for avdelingen for forskning og analyse i byrået. Her er rammene for hva slags tematikk forskerne skal få jobbe med, trangere, og det legges også føringer for hvordan de skal gå frem for å besvare spørsmålene de får av politikere og byråkrater. Samtidig ligger det an til at det blir vanskeligere for forskerne i SSB å ta oppdrag utenfra og å søke Forskningsrådet eller EU om penger til å andre prosjekter enn dem Finansdepartementet etterspør.

Sterkt kritisk. Rattsø har på oppfordring fra Morgenbladet lest Finansdepartementets forslag til retningslinjer for SSB-forskningen. Han er sterkt kritisk.

– Et forskningsmiljø som skal rekruttere de beste hoder til å gjøre økonomisk analyse, må ha stor handlefrihet i valg av tema, de må konkurrere internasjonalt om forskningsmidler, og ha samarbeidsrelasjoner internasjonalt, skriver han i en e-post.

– På sitt beste har SSB gjort fremragende forskning med internasjonalt gjennomslag som har utnyttet og utviklet statistikkgrunnlaget for beskrivelse av husholdninger og bedrifter. Konkurransen om ekstern finansiering har bidratt til kvaliteten. Ønsker man at fri forskning i fremtiden skal gjøres på universitetene?

På sitt beste har SSB gjort fremragende forskning med internasjonalt gjennomslag.

—   Jørn Rattsø

– Bør vurderes. SSB leverer mange analyser til regjeringen og Stortinget. Rattsø sier dette er en mangfoldig virksomhet som ikke er lett å samordne med toppforskning.

– Departementet synes opptatt av å sikre seg at det finnes et miljø i Norge som vil og kan lage analyser av en type de mener de trenger for å styre landet, slik som store fremskrivninger av norsk økonomi, og kortsiktige prognoser. Er det ikke legitimt å sørge for dette?

– Det er legitimt, det er det som er analysevirksomhet, og dette kan organiseres på flere måter. Noen oppgaver for departementene vil det selvfølgelig være naturlig å gjøre nært statistikkproduksjonen, sier Rattsø.

Men kanskje bør uavhengig evaluering av politikk like godt flyttes ut av SSB? Rattsø viser til USA, hvor den faglige analysen av økonomisk politikk er satt ut til Congressional Budget Office, som har stor tillit til tross for en polarisert politisk debatt.

– Her kombineres sterkt analysemiljø og samarbeid med forskning. Det bør vurderes hvordan analysevirksomheten kan organiseres bedre i Norge, sier Jørn Rattsø.

Mer fra Aktuelt