Annonse
00:00 - 15. november 2019

Å huske noe og glemme det andre

Når en 89 år gammel holocaust-overlevende må ha livvakter, er det på tide å stanse opp litt, skriver Simen Ekern.

Med politieskorte: Liliana Segre med livvakt i Milano 7. november. Med politieskorte: Liliana Segre med livvakt i Milano 7. november. Foto: Claudia Greco/ EPA / NTB scanpix
Annonse

Saken om 89 år gamle Liliana Segre har fått oppmerksomhet langt utenfor Italias grenser. Selv i en tid som virker nummen og vant med at hatefulle ytringer får konkret og hardtslående innvirkning på menneskers liv, er det noe særegent med nyheten om at den italienske staten har besluttet å gi Segre permanent politieskorte når hun beveger seg utenfor hjemmet sitt. Liliana Segre var 13 år da hun fikk nummeret 75191 tatovert på armen i Auschwitz. Faren og besteforeldrene ble drept i leirene. Da Segre vendte tilbake til Milano, var hun et av bare 35 italienske barn som hadde overlevd. I mange år snakket hun så lite som mulig om det hun hadde gjennomlevd, før hun på 1990-tallet bestemte seg for at det var nødvendig å fortelle. Segre har medvirket til bøker og dokumentarserier, og hun har holdt foredrag for skoleklasser. Hun har fortalt stadig nye generasjoner om den politisk styrte ondskapen hun var vitne til. Det vitnesbyrdet er det åpenbart mange som vil ha seg frabedt. Segre mottar 200 trusler om dagen i snitt. I det siste finnes også dem som dukker opp i egen person for å vise hvor mye de misliker Segres foredrag. Det var bannerveivende demonstranter fra det nyfascistiske partiet Forza Nuova som ble den utløsende årsaken til forrige ukes beslutning om at den 89 år gamle kvinnen nå må ha politieskorte.

I Italia var det ikke vanskelig å finne reaksjoner av vantro og sinne. «Nå må vi alle være Segres livvakter», skrev avisen Repubblica på forsiden. «Et utrolig tegn i tiden», sa lederen for den jødiske verdenskongressen. «Jeg får også trusler», sa tidligere innenriksminister og leder for det høyrepopulistiske partiet Lega, Matteo Salvini.

Matteo Salvini mottar også trusler. Det er ikke bra. Han har også livvakter. Det er mange som har det i Italia. Likevel virker det, hva skal vi si – litt historieløst? – å sidestille disse to personenes opplevelse av og erfaring med å være truet. Når Salvini gjør det, om enn i en tidlig uttalelse som ble nyansert etter hvert, handler det om at Segre og hennes liv og virke er blitt politisert på en måte som er nokså oppsiktsvekkende. Vel er hun selv politiker: I 2018, 80 år etter at det italienske fascistregimet innførte raselovene som medvirket til at deportasjonen av landets jøder ble mulig, ble Liliana Segre utnevnt til senator på livstid av Italias president. Hun har fremmet forslag om å nedsette en kommisjon som skal motvirke hatytringer, rasisme og antisemittisme. Store deler av høyresiden i Italia avsto fra å stemme, fordi man mente en slik kommisjon ville være ineffektiv, ha en politisk slagside og dessuten kunne oppfattes som en trussel mot ytringsfriheten.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse