For cirka 200 år siden red Napoleon gjennom byen Jena, hvor Hegel jobbet ved universitetet. Hegel var i ferd med å avslutte arbeidet med Åndens fenomenologi da Napoleon passerte, og så i den ridende erobreren selveste tidsånden – verdenssjelen til hest. Napoleon var, for Hegel, personifikasjonen av det historiske øyeblikket.
Når vi nå går mot et nytt tiår, vil Morgenbladet kåre vår tids ridende ånd. Hvem var tidsånden på 10-tallet?
Kanskje er det umulig å snakke om noen generell sådan i en individualisert verden. Kanskje er det utdatert å befatte seg med individer som historiske katalysatorer. Kanskje er det idiotisk av oss – og nettopp i strid med tidsånden – å prøve på en slik kåring fremfor å løse det hele med en eller annen konseptuell vits, som da magasinet Time kåret deg til årets person i 2006.
Men vi gjør det likevel. Og vi vil ha din hjelp. Ja, din, ja; leseren, individet.
Kriterier: Det må være en person. Den trenger ikke være til hest (ei heller til elektrisk sparkesykkel, selv om det hadde vært gøy!). Det er praktisk om det er noen Morgenbladet kan prøve å intervjue.
Send forslag til soren.klype@morgenbladet.no innen torsdag 28. november, så kan du som individ vinne redaksjonens uleste utgave av Åndens fenomenologi.
Redaksjonen v/Søren Klype