Annonse
00:00 - 08. november 2019

Endte 1989 i nasjonalpopulisme, resirkulert lett-fascisme og illiberalt demokrati, spør Maria Berg Reinertsen.

Endte 1989 i nasjonalpopulisme, resirkulert lett-fascisme og illiberalt demokrati, spør Maria Berg Reinertsen.

Annonse

Helt siden jeg for et par år siden ble klar over at Europavei 75 fantes, har jeg drømt om å kjøre denne ruten. Fra Vardø i nord til Athen i sør. Jeg så for meg at vi suste over Tana på den store hvite broen som markerer grensen mellom Norge og Finland. At vi skulle dra om våren, og kjøre inn i syrinblomstringen. Men det ble høst før vi kom oss av sted, og i stedet for å kjøre våren i møte jaget vi etter de siste sommerdagene.

Det fascinerende besto i at det ikke bare er Danskebåten som fører til Europa. Vi henger sammen i nord og øst også. Det er bare å guffe gjennom Finland så er vi i hjertet av Sentral-Europa tenkte jeg da jeg betraktet kartet. Nå ja, ikke bare, bare å guffe gjennom Finland. Dessuten var det ikke så lett å ta leiebiler ut og inn av EU. Så finskegrensen ble krysset i nattbuss. Eller rettere sagt, det var mine kolleger Hanne Østli Jakobsen og Christian Belgaux som kjørte nattbuss, mens jeg og leiebilen møtte dem i Warszawa.

Men vi henger sammen. Tretti år etter Berlinmurens fall er Sentral-Europa kommet mye nærmere. Økonomisk, politisk og menneskelig. Statoil solgte pølse i Estland før de solgte pølse i Norge. I Baltikum var bensinstasjonskioskene på slutten av 1980-tallet vinduer mot Vesten, ifølge Aage Borchgrevincks ferske Statoilbiografi Giganten. Og hvis det serbiske og det norske folkeflertallet får det som de ønsker, vil vi om noen år ha en situasjon hvor serberne sitter ved bordet i Brussel og lager direktivene vi importerer via EØS-avtalen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse