Annonse
12:40 - 04. november 2019

Velferdspolitikkens paradoksale utfall

Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.

Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Her: St. Halvardsgate i Gamlebyen, Oslo. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de.

Forfatterne slår fast at både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Relativt til folks inntekt er for eksempel Sverige på tredjeplass i rangeringen av boligpriser i verden; Norge på niende plass og Danmark på nittende. Gjeldsbyrden er også urovekkende høy og de Skandinaviske landene regjerer listen over verdens mest forgjeldede husholdninger – mye på grunn av boliggjeld. På leiemarkedet er det også store utfordringer. I 2018 var for eksempel Norge på topp over landene i OECD med høyeste leieutgifter (i forhold til medianinntekten), mens Sverige var på fjerde plass og Danmark på niende.

Ulikhetene i boligmarkedet skjøt fart etter liberaliseringen av både kredittmarkedet og boligmarkedet på 1980-tallet. Utfordringene vi finner i Skandinavia, må forstås som et resultat av et særegent samspill mellom liberalisering og egalitære samfunnstrekk, hevder forfatterne. En sammenpresset lønnsstruktur, aktiv tilretteleggelse for kvinners deltagelse på arbeidsmarkedet, samt sjenerøse velferdsordninger har bidratt til å øke lånekapasiteten til skandinaviske husholdninger, minimere risiko ved lån og til å generalisere kredittverdigheten til store deler av befolkningen. I møte med et liberalisert boligmarked får denne velferdspolitikken paradoksale utfall slik som prisinflasjon, økte ulikheter i gjeld og formuesakkumulasjon og, ikke minst; en tiltagende betydning av familien.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse