To trekk ved rettsstaten gir grunn til en forsiktig optimisme, skriver Hans Petter Graver.

I USA står igjen et slag om grunnloven. Den amerikanske grunnloven, en av de eldste, inspirasjon for vår egen, har ofte stått midt i politikken. Jeffrey Rosen snakker om fire grunnlovsslag. Det første var slaget om selve grunnloven, da den ble utformet i 1787. Sytti år senere, i 1857, var en avgjørelse fra høyesterett om tolkning av grunnloven en utløsende faktor for borgerkrigen mellom nord- og sørstatene. Dred Scott, en svart slave, hadde saksøkt sin eier med påstand om at han ikke lenger var slave. Eieren hadde tatt ham med fra Missouri, som var en slavestat, til Missouri Territory, et område som var erklært som slavefritt. Scott hevdet at hans status som slave med dette var opphørt.

Saken havnet til slutt i den føderale høyesterett som stilte spørsmålet: «Kan en neger, hvis forfedre ble brakt hit til landet og solgt som slaver, bli del av fellesskapet som ble skapt ved den amerikanske grunnloven, og på den måten få de rettighetene, frihetene og beskyttelsene som denne grunnloven gir borgerne?» Den besvarte spørsmålet med nei. Svarte kunne ikke bli borgere og var ikke omfattet av grunnlovens ord om «We the people».

Dommen splittet USA. Den første til en umiddelbar økonomisk krise hvor banker og jernbaneselskap gikk over ende. Fire år senere var USA kastet inn i den blodige borgerkrigen som skulle vare i fire år og koste over en million menneskeliv. Men slaveriet var avskaffet og unionen reddet som union.