Teknologi

- I stedet for å le av dem som ikke skjønte internett, burde vi kommet opp med hva gode reguleringer kunne være

Sosiale medier-ekspert Ida Aalen foreslår at man behandler sosiale medier som en bil.

I forrige ukes avis tok forfatter Ida Jackson til orde for å starte en debatt om politisk regulering av internett. Vi tok opp telefonen og ga oppfordringen videre til andre internetteksperter. Først ut er Ida Aalen, medieviter og forfatter av to bøker om sosiale medier. Jackson og Aalen tilhører den første generasjonen som vokste opp med sosiale medier, og har begge gjort karriere av teknologikunnskapen.

– Folk som Ida Jackson og jeg pleide å rulle med øynene over de gamle folka som ville forby det ene og det andre. Vi lo og sa at internett var kommet for å bli. Men i stedet for å le av de gamle som ikke skjønte internett, burde vi som er teknologikyndige ha kommet opp med hva gode reguleringer kunne være, sier Aalen.

Så hva kan vi gjøre?

Steile fronter. Hovedutfordringen med sosiale medier, ifølge Aalen, er at de lever av å selge annonser, og baserer seg på en forretningsmodell som gir dem økonomisk insentiv til å prøve å få oss til å bruke stadig mer tid og oppmerksomhet. Enten bør noen lage sosiale medier som er frikoblet fra annonsemodellen. Eller vi kan gi dem andre insentiver, som gjennom skattlegging eller lovverket, mener Aalen.

– Selskapene skatter jo nesten ikke, det er helt hårreisende.

En ting det er mulig å gjøre noe med, er hvilke ytringer som spres. Aalen viser til den tyske loven med det velklingende navnet Netzwerkdurchsetzungsgesetz, NetzDG på kort. Den ble vedtatt i 2017, og gir muligheten til å bøtelegge sosiale medier dersom ytringer som er i strid med tysk lov blir liggende ute i mer enn 24 timer. Det gir Facebook økonomisk insentiv til å investere i tyskspråklige moderatorer.

Frankrike har innført en lignende lov, og den diskuteres også i Storbritannia. Slike lover bør diskuteres også i Norge, mener Aalen. Det kommer imidlertid ikke uten problemer.

– Det blir opp til Facebook å håndheve hvor ytringsfrihetens grenser går. De må utøve skjønn for å tolke loven. Hvor går grensen for hva som kan regnes som Holocaust-fornektelse, for eksempel. Facebook får ikke bot hvis de sensurerer for mye, bare hvis de sensurerer for lite.

Et annet av Aalens eksempler på fremskritt via lovverket er personvernforordningen, GDPR, som regulerer bruken av personopplysninger i EU og EØS.

– Det er en utrolig viktig og riktig regulering, som burde vært på plass for lenge siden.

Tidligere i år kom EU også til enighet om nye regler for opphavsrett på nett, etter lange og harde forhandlinger.

– Det har vært ekstremt steile fronter, og da får vi ikke gjort noe som helst. Men nå har jeg kommet til det punktet der jeg er veldig glad for EUs reguleringsglede, sier Aalen.

– Nå må vi heller regulere alt for mye, så kan vi heller rette opp i det etterpå.

Et fatalt valg. Men noe er det kanskje for sent å gjøre noe med, nemlig et valg som ble tatt i internetts spede begynnelse.

– Jeg bruker Gmail, det bruker ikke du. Likevel har vi kommunisert helt fint fram og tilbake. Epost er en standard. Det samme er linken til en Morgenblad-artikkel, url-adressen virker på ulike plattformer. Alle disse standardene er grunnen til at internett kan fungere. Ulike selskaper lager ting som snakker med hverandre, forklarer Aalen og fortsetter:

– Da World Wide Web ble introdusert, ble det laget av forskere som var opptatt av papirer og dokumenter. De lagde systemer for å koble dokumenter sammen. Men det har aldri blitt spesifisert noen standarder for personer, identitet og relasjoner mellom personer. Det finnes ingen etablerte delte standarder for hva en venneliste er, eller at to personer følger hverandre på sosiale medier. Den infrastrukturen er privatisert. Det gjør at du kan ikke ha vennesystemer på tvers av sosiale medier, fordi de har ulike systemer. Det er grunnen til at de er blitt så mektige. Det var synd de ikke lagde det fra starten av.

Aalen tror toget er gått, men kan likevel se for seg reguleringer som påla sosiale medier å gjøre vennelister tilgjengelige, på samme måte som mobiloperatører må la folk ta med seg mobiltelefonnummeret sitt dersom bytter operatør.

– Hvis du skal boikotte Facebook, så må du melde deg ut av alle de sosiale relasjonene som du vedlikeholder på nett. Du kan ikke bare melde deg ut av selskapet Facebook, du melder deg ut av kontaktene. Hvis du kunne valgt å ta med deg de vennene til et annet sted, så ville det vært lettere å utøve forbrukermakt.

Monopolmakten til selskaper som Facebook er et stort problem, mener Aalen. Det har det vært vanskelig å gjøre noe med gjennom konkurranselovgivning, fordi Facebook ikke har passet inn i standarddefinisjonen av monopolmakt, som har vært at prisene presses opp. Men Aalen viser til at definisjonen er i ferd med å endres.

– Nå har man begynt å diskutere hvordan monopollovgivningen kan brukes til å bryte opp Facebook, og reversere oppkjøpene av Instagram og Whatsapp.

Detox i ny og ne. I et spesialnummer av tidsskriftet Samtiden om Facebook som kom ut tidligere i år, skrev Aalen at skaperne av sosiale medier kan legge inn begrensninger som skaper mer «friksjon» for brukerne. De kan sørge for at det lagres færre data eller at det er vanskeligere å søke gjennom dataene, sette begrensninger på tidsbruk eller gjøre det vanskeligere å spre innhold.

– Man regulerer hvordan biler skal fungere, man sier at sikkerhetsbeltene skal tåle så så mye last. Man kunne tenke seg at man behandlet sosiale medier som en bil. Da ville det vært visse kriterier for hva et sosialt medium må innfri som regulerer risikofaktorer som teknologien fører med seg, sier Aalen.

Et annet alternativ hun ser for seg er å ha et slags godkjenningsregime for nye algoritmer, på samme måte som medisiner testes for ukjente konsekvenser før de settes ut på markedet. Slike reguleringer bør skje på overnasjonalt nivå hvis de skal ha noen effekt, påpeker Aalen.

– Men sosiale medier er vanskelig å regulere. Det er lett å lage smutthull. Sosiale medier kan være mye forskjellig.

- Så vi må bare regne med å være hekta på Facebook en stund til?

- Jeg kom nettopp hjem fra ferie nå, og har ikke vært på sosiale medier i det hele tatt de tre og en halv ukene. Jeg har ikke savnet det. Da jeg gikk inn igjen på sosiale medier nå, var jeg sånn: wait, er det dette som er Faceobok og Instagram? Det er jo dritkjedelig! Det er jo bare tidtrøyte. Jeg tror ikke det er dumt å ta en detox i ny og ne og kjenne etter om det er så farlig at man går glipp av ting.

Mer fra Teknologi