Annonse
00:00 - 25. oktober 2019

Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app, spør Elin Ørjasæter.

Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app, spør Elin Ørjasæter.

Annonse

Jeg kan få støttekontakt til min bror, hjemmebesøk til min mor, turkamerat til min hund og renholder til mitt hjem. Alt bestilt via ulike apper, der jeg scroller meg gjennom bilder av folk som tilbyr sine tjenester og viser frem sin «rating». «Hello, I am Tatiana, I am 36 years old and live in Oslo since…etc etc.». Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app?

I 2017 slapp Fafo rapporten «Når sjefen er en app» om arbeid i delingsøkonomien. Deres anslag var at mellom 10 000 og 30 000 personer i Norge hadde tatt oppdrag gjennom en plattform siste år. Samtidig refererer de til internasjonale rapporter som spår en kraftig vekst i denne delen av arbeidsmarkedet. De fleste plattformarbeidere i vestlige land bruker appene for å spe på hovedinntekten i annen jobb.

Men er en app-arbeider ansatt, eller næringsdrivende? Eller er han oppdragstager (frilanser) som er en tredje, egen skatterettslig kategori? Det er ikke bare opp til app-eieren å bestemme, faktisk heller ikke bare opp til arbeidstageren, dersom app-eieren gir flere muligheter. I Norge er nemlig arbeidsmiljøloven ufravikelig. Det går ikke an å avtale seg bort fra den.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse