Annonse
10:31 - 01. november 2019

– Dette er vel det verste spørsmålet jeg kunne ha fått

Sjakkommentator Torstein Bae lar seg ikke stresse av Magnus Carlsens krasse tone. Men kan ukens hiphop-spørsmål fra Morgenbladkvissen få pulsen hans til å stige?

Sjakkekspert og advokat Torstein Bae er til vanlig veldig glad i kviss, men samtidsrap er ikke drømmekategorien. Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTB scanpix.
Annonse

Vi Kvisser

Vi Kvisser er spalten hvor vi stiller en aktuell person ett spørsmål fra kvissen i Morgenbladet. Dette intervjuet røper svaret på spørsmål 13 i ukens avis. 

– Ja, jeg håper jeg er er like god som Liv Signe Navarsete. Det var en imponerende prestasjon, altså.

– Stemmer, hun klarte et vanskelig litteraturspørsmål i denne spalten i sommer. Det er bra du følger med! Hvordan er pulsen din nå?

– Jeg er litt nervøs, kjenner jeg.

– Best å få det overstått. Du skal få et hipt og aktuelt musikkspørsmål av meg. Det jeg lurer på er: Hva heter det nye og niende studioalbumet til Kanye West?

– Ååå, nei. Der må jeg bare melde pass med en gang.

– Du overgir deg allerede? Jeg kan gi et hint!

– Nei, jeg er ikke i nærheten av å kunne det. Jeg må bare beklage, men dette er ikke mitt felt. Jeg er ikke fan av Kanye West, for å si det forsiktig. Dette var kanskje det verste spørsmålet jeg kunne ha fått!

– Beklager. Svaret er i hvert fall Jesus is King. Det er et gospelalbum hvor Kanye har sett lyset og erklærer seg selv som Guds sønn. 

– Jaha, ja vel.

– Spørsmålet fikk meg til å tenke på sjakk og religion. Jeg føler det er svært få åpent religiøse sjakkspillere på toppnivå, i motsetning til i andre idretter som fotball og basket, og ...

– Ja, det er riktig som du sier, bortsett fra vår motstander i finalen, vår mann Wesley So! Han takker gjerne Gud når han vinner, og det virker som han stoler på og finner styrke i at «hvis herren vil, så får jeg til dette». Han har vist at han klarer å hente seg inn igjen etter tunge perioder, og han skiller seg ut som en spiller som tenker utenfor boksen, så det er mulig at troen faktisk er en fordel for ham når han nå møter Magnus, som jo er soleklar favoritt.  

– Han blir blir også direkte latterliggjort for å være kristen av andre spillere og sjakkentusiaster. Hvorfor er det så upopulært å være troende i sjakkmiljøet?

– Det handler nok til dels om hvilke land som har vært dominerende i sporten, at det har dannet seg et sekulært miljø på den måten. Men så er det nok en sterk individualistisk tanke i sjakk om at partiet ligger i dine egne hender, det er bare din egen hjerne og ferdigheter dette står på, og ingen ytre krefter spiller inn. Sjakkspillere er gjerne ultrarasjonelle personer.

– Har du lest Bibelen?

– Eee, det kan jeg ikke påstå.

– ….

– Men siden vi eventuelt skal inn i et avgjørende, såkalt armageddon-parti på lørdag, så har jeg faktisk lest litt i Johannes’ åpenbaring. Og der står det at det skal bli både kraftig jordskjelv og haggel tunge som talenter (34,2 kilo, red. anm.). Men jeg håper det ikke blir riktig så ille i Bærum på lørdag.

(Bae ler)

– … Det må i så fall være i overført betydning, at det blir jordskjelv på brettet, og det kan jo skje dersom Wesley So vinner, det vil i så fall være en sensasjon. Men drama blir det uansett.

– Apropos jordskjelv og dårlig stemning: Du gikk ut hardt ut og kritiserte Magnus da han opprettet den omstridte sjakklubben Offerspill tidligere i år. Og nå etter semifinalen var Magnus temmelig krass mot deg da du reagerte på et trekk han gjorde. Hvordan er stemningen dere imellom  nå?

– Vi har aldri hatt noen nær personlig tone. Vi har en profesjonell relasjon, og jeg synes vi har et helt greit forhold.

– Vi må snakke litt om kommentatorstilen din, som mange mener har revolusjonert sjakk som tv-sport. Hvor henter du inspirasjonen fra?

– Jeg har fått uventet mye igjen for å være sportsidiot som barn, jeg har fulgt så å si alt av konkurranseidrett slavisk. Men jeg har aldri studert kommentering som fag.

– Jeg tenker ofte at du høres ut som en boksekommentator!

– Å, jasså? Ja, sjakken er jo en slags intellektuell boksekamp. Hvert trekk kan vise seg å  være den avgjørende tabben, og så må man jo aldri undervurdere klokken og tidspresset, hverken som spiller eller kommentator. 

Fischersjakk

For første gang arrangeres et offisielt VM i Fischer Random Chess. Turneringen foregår på Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo. 

Reglene er som i vanlig sjakk, men startposisjonen til alle brikkene bak bøndene blir tilfeldig trukket. Det er kun to førende regler: Kongen må stå mellom tårnene, slik at rokadetrekk er mulig, og løperne må stå på ulike fargede felter.

Ble oppfunnet av tidligere verdensmester Bobby Fischer, og presentert 19. juni 1996.

I finalen, som spilles fra torsdag til lørdag denne uken, møter Magnus Carlsen amerikaneren Wesley So.

– Du har uttalt at fischersjakk nettopp er «nevekamp fra første stund». Hva legger du i det?

– I klassisk sjakk handler det veldig mye om jobben man gjør på forhånd. Mye av duellspillet forsvinner til fordel for studiene spillerne har gjort i forkant av partiet. I fischersjakk eliminerer du kampen på bakrommet, rett og slett fordi det nærmest er umulig å forberede seg på det som venter.  Derfor er man også mye mer sårbar for tabber i starten av partiet.

– Er du personlig fan av fischersjakk?

– Fischersjakk er intens og mindre teoritung, og som tv-sport er den veldig frisk og spennende. Samtidig mister man mye av den kulturhistorien som ligger i den «vanlige» sjakken. I klassisk sjakk kan man trekke lange historiske linjer, du kan si at «Å, her ser vi nå en Muzio-gambit, den vakreste av alle åpninger, og Muzio, han var den heldigste av alle mesterne, for han spilte i realiteten aldri den åpningen, det var bare at sjakkbokforfatter Jacob Sarratt misforsto et notat fra den napolitanske læremester Salvio på 1600-tallet!»

– Heftig.

Den kulturelle dimensjonen får du ikke i fischersjakk. Når det er sagt, så synes jeg dette verdensmesterskapet har holdt et overraskende høyt nivå, og at spillerne har klart å håndtere sine åpningstillinger og mangelen på åpningsforbreredelser veldig godt. Jeg tror dette er en øvelse vi kommer til å se mer av i sjakken.

– Når er det for sent å bli en ok sjakkspiller?

– Hvis man nøyer seg med å bli ok, er det aldri for sent. Problemet er at man som voksen gjerne undervurderer hvor mye tid som trengs for å bli god. Grunnen til at mange blir dyktige sjakkspillere i ung alder, tror jeg ikke handler så mye om at barn «suger til seg kunnskap som svamper», men tid og innsats. Magnus satt alltid med sin sjakkbok når han spiste middag, for eksempel. For å bli god så må du trene fem til seks timer sjakk hver dag, og det forutsetter jo at man sier opp jobben! 

– Flere av dem som ser på sjakksendingene, kan ikke reglene, og får hjelp av blant annet pila til å skjønne hvem som har overtaket og hva som foregår. Men burde alle nordmenn lære seg sjakk?

– Eh …

– Vær ærlig!

– Ja, det må bli en del av allmennutdannelsen, synes jeg. Når man spør noen i Russland om de kan spille sjakk, så svarer de gjerne ydmykt «nei», men så viser det seg at de selvfølgelig vet hva en dronninggambit er, for eksempel. Nå som vi er blitt en sjakknasjon, tenker jeg at det hører med å vite hvor de ulike brikkene kan gå og andre grunnleggende regler. Det er også kunnskap det ikke krever stort å tilegne seg. Og da blir det gjerne enda morsommere å følge med på pila også!


Klar for flere kviss-spørsmål? Klikk her.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse