Annonse
00:00 - 18. oktober 2019

Det fjerde slaget om grunnloven

Grunnloven splitter et sterkt polarisert USA. Likevel er den et samlende dokument, sier landets fremste grunnlovsvokter. 

Folkeopplyser: Jeffrey Rosen er direktør ved National Constitution Center i Philadelphia, byen hvor den amerikanske grunnloven ble vedtatt i 1787. Tidligere i høst var han i Norge for å besøke kolleger ved Eidsvoll 1814-museet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Annonse

USA er politisk mer polarisert nå enn noen gang siden borgerkrigen på 1860-tallet. Demokratenes riksrettsgransking av president Donald Trump og telefonsamtalen med hans ukrainske motpart, Volodomyr Zelenskyj, er det hittil tydeligste eksemplet på hvor steile de politiske frontene er. Trump og hans administrasjon nekter å samarbeide, og har avvist hele prosessen som grunnlovsstridig. Hvordan grunnlovsbestemmelser skal tolkes, er ofte stridens kjerne, i alt fra spørsmålet om fri abort til presidentens utøvende makt. 

– Tillater grunnloven et forbud mot automatvåpen og bakgrunnssjekk av våpenkjøpere?

Det var ett av spørsmålene Jeffrey Rosen tok opp under et foredrag på Eidsvoll 1814, museet hvor den norske grunnloven ble til, inspirert av amerikanernes konstitusjonelle nyvinning noen år før. Rosen er direktør ved National Constitution Center, Eidsvoll 1814s søsterinstitusjon i USA. Den holder til i Philadelphia, byen hvor 39 menn undertegnet grunnloven for De forente amerikanske stater den 17. september 1787.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse