Annonse
13:58 - 22. oktober 2019

De underjordiske

Muligheten til å klare seg selv om nedbøren svikter er en egenskap som kan bli viktigere og viktigere i tiden som kommer.

Fjorårets overskudd som matpakke: Vårplanter som krokus kan tyvstarte sesongen - og vinner kampen om lyset. Foto: Dea Picture Library / Getty Images
Annonse

Høst er tiden for å sette løk. Med en liten ekstra innsats i høst kan du glede deg til en enda vakrere vår. Det er en smart oppfinnelse å ha løk, for da kan planten gå i dvale i den utrivelige årstiden. For plantene på sydligere breddegrader er det tørketiden, hos oss er det vinteren. Det er ingen tilfeldighet at de vakreste vårplantene våre er det man kaller geofytter, altså at de har et underjordisk lagringsorgan som for eksempel løk eller knoll. For når plantene gjennom dvale overlever den tøffeste årstiden har de en kjempefordel. De har samlet seg masse opplagsnæring i løpet av fjoråret, og trenger ikke vente på at bladene skal bli store nok til å drive effektiv fotosyntese. De lever på fjorårets overskudd, siden løken fungerer som en matpakke, kan de tyvstarte sesongen. Slik vinner de kampen om lyset, mens andre, for eksempel gress og trær, trenger litt lenger tid for å komme i gang. Siden disse andre plantene snart kommer etter, er en del av det å være løkplante å gjøre livssyklusen unna raskt. Vårplantene blomstrer, setter frø og visner i løpet av relativt kort tid. 

En annen fordel med å ha vekstpunktet godt beskyttet under bakken er at om uhellet skulle være ute, som en brann eller et beitende dyr, overlever som regel løken trygt under bakken til neste sesong. I disse klimaendringstider kan dette være gunstig, for disse plantene begynte allerede for millioner av år siden å tilpasse seg til vanskeligere tider.

Nå har et amerikansk forskerteam studert variasjonen av plantenes underjordiske organer i lys av klimatisk og systematisk variasjon. De har sammenlignet hvor i verden og i hvor på livets tre man finner geofytter og hvor det er størst mangfold. Forskerne brukte DNA-data til å studere i detalj en gren av livets tre. De kartla om plantene var geofytter eller ikke, og hvis de var, hva slags underjordisk lagringsorgan planten hadde, for eksempel om de hadde løk, jordstengel, rotknoll eller stengelknoll.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse