Annonse
00:00 - 06. september 2019

Kvinnen uten stemme

Kina og deres marionett kan ha lyktes med å stilne protestene i denne omgang, men det underliggende hatet er blitt forsterket.

OFFER-LAM: Hongkongs leder, Carrie Lam, har vært offer for stor politisk motstand og massedemonstrasjoner siden juni. Et hemmelig lydbåndopptak viser også at hun føler seg skviset og maktesløs overfor Beijing. Foto: Lam Yik Fe i / The New York Times / NTB Scanpix
Annonse

Sommeren for to år siden, da Carrie Lam ble innsatt som leder, var jeg i både Hongkong og Kina for å gjøre research. Noe av det jeg husker best, er hvordan tv-intervjuer med Beijings håndplukkede kandidat ble sensurert hver gang hun ble spurt om sitt forhold til Kina og Kommunistpartiet. Ikke fordi det er grunn til å tro at den da 60 år gamle politikeren sa noe galt. Hun som var satt til å styre den tidligere britiske kolonien, fremsto som ulastelig og korrekt. Det var bare det at hennes stemme ikke skulle høres. Så der satt hun og så ut som en mimedukke mens munnen beveget seg og lyden forstummet. Slik er forholdet mellom Beijing og Hongkong, og det er årsaken til at hundretusener, opp mot en million demonstranter på det meste, nå har trosset tåregass, vannkanoner og politivold i 13 sammenhengende uker.

Torsdag kom omsider håndsrekningen fra den hardt pressede Lam. Nesten to måneder etter at hun sa de skulle legge bort det kontroversielle lovforslaget om en utleveringsavtale til Kina, gjorde hun det hun i første omgang burde gjort: Hun skrinla forslaget helt. Selv om det kan virke uforståelig at det ikke ble fattet en slik beslutning tidligere, er det verdt å merke seg hvilken oppsiktsvekkende vending det egentlig er. Kinas kommunistparti, Carrie Lams oppdragsgiver, har ikke for vane å bøye av for politisk press. Det er faktisk så uvanlig at Kommunistpartiet nå får gjennomgå av sine egne. I kinesiske sosiale medier postes det nå hånende meldinger av typen: «… selv ikke søppel er så dårlig som dette. Det er så svakt, og vi har mistet ansikt». Andre skriver: «1,4 milliarder forsvarere av flagget mislyktes», eller: «betyr det at revolusjonen som Hongkongs fortapte ungdom fører, vil lykkes? Blir Taiwan det neste?». Sånn kan det gå når generasjoner av nettbrukere er blitt fostret opp på propaganda og nasjonalisme. Da dukker de opp som trollfabrikker i eske.

Spørsmålet nå er om Carrie Lam og Kommunistpartiets innrømmelse vil være nok til å stanse uroen. Deler av protestbevegelsen var raskt ute med å avfeie skrotingen av lovforslaget som en «falsk innrømmelse». Det var for lite og for sent, mente de. Dessuten er det sannsynlig at de også strategisk sikter seg inn mot 1. oktober. For demonstrantene er selve 70-årsdagen for opprettelsen av Folkerepublikken Kina en festdag de ønsker å ødelegge. For Kommunistpartiet er det en dag der de vil ha kameralinsene rettet mot pomp og prakt, ikke opptøyer i Hongkong.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse