Aktuelt

Hakket mer populær enn før

Macron fikk skryt for G7-møtet. Nå gir det utslag på popularitetsmålingene.

La rentrée er en stor begivenhet i Frankrike. Elevene inntar skolen igjen, bakeriet på hjørnet gjenåpner etter ferien og den politiske høsten kommer i gang. De politiske kommentatorene fastslår nesten hvert år at det blir «une rentrée à risque» – en ny sesong hvor farene truer. Så også denne gang for president Emmanuel Macron.

Han har riktignok fått en langt bedre start i år enn i fjor. G7-toppmøtet i Biarritz 24.–26. august var en suksess. Han unngikk at president Donald Trump gikk i vranglås, og han greide å skape et inntrykk av at han er genuint opptatt av å redde Amazonas og dermed verdens klima. Det var særlig viktig overfor hjemmepublikummet.

Tre av fire franskmenn sier i en fersk meningsmåling at de er blitt mer opptatt av miljøet de siste månedene. Blant de spurte mellom 18 og 24 år, er hele ni av ti blitt mer opptatt av miljøet. Det er derfor viktig for Macron å fremstå handlekraftig i klima- og miljøspørsmål hvis han skal være en troverdig leder. Og han har mye å ta igjen. Nicolas Hulot, en kjent tv-stjerne som var Macrons første minister for det grønne skiftet, gikk av i protest mot sendrektighet i fjor. I sommer måtte Hulots etterfølger gå av fordi han som politiker hadde lagt seg til for luksuriøse vaner.

Den samme målingen, gjennomført for M6 og RTL, viser at bare 43 prosent av velgerne mener Macrons miljøengasjement er ekte.

Mye tyder på at G7-suksessen nå gir resultat i form av økt popularitet. En måling publisert av tv-kanalen LCI tirsdag, viser at 43 prosent av de spurte har et positivt syn på Macron. Det er et godt stykke opp fra nivået Macron har vært på i popularitetsmålingene i sommer, som har gitt ham mellom 32 og 35 prosent. «Macron er i ferd med å friskne til i opinionen», sier Bruno Cautrès, forsker og politisk analytiker ved instituttet Cevipof. Han peker på at Macron har lyktes med å stanse og å snu sin ferd mot undergangen. Etter at de gule vestene startet sine protestaksjoner i november i fjor, var hans popularitet langt nede på 20-tallet. Så satte han i gang en stor nasjonal debatt om hvilken retning Frankrike skal ta videre. Gulvest-aksjonene pågår fortsatt, men nå er de langt mindre i omfang enn de var frem til sommeren.

«Macron balanserer fortsatt på stram line, og med den minste kommunikasjonsfeil, vil han falle igjen», sier Cautrès til Les Echos.

Macron er særlig blitt upopulær på grunn av en del uttalelser som er blitt oppfattet som arrogante og livsfjerne. Da han i fjor møtte en arbeidsledig gartner, sa han for eksempel at det fantes nok av kafeer og hoteller som trengte folk, så bare «du er rede og motivert», så skulle det ikke være vanskelig å få seg en jobb, ifølge presidenten.

I sommer har Macron erkjent at noen av hans uttalelser er kommet feil ut, og han legger seg åpenbart i selen for ikke å tabbe seg ut igjen.

Men utover høsten ligger snublesteinene i kø for Macron. I valgkampen i 2017 lovet han å få ned statens høye gjeld, som er 100 prosent av brutto nasjonalprodukt, og å få ned underskuddene i offentlige budsjetter.

Det har han hittil ikke greid, blant annet på grunn av dyre tiltak som ble iverksatt for å komme gulvest-aksjonistene i møte. Han har heller ikke greid å oppfylle ett av sine sentrale valgløfter, som gikk ut på å kutte antall offentlig ansatte med 120 000. En reform av offentlig sektor ble vedtatt av det franske parlamentet i sommer. Der er det lagt opp til at antall ansatte i offentlig sektor skal ned med 15 000 innen 2022.

Den neste store reformen nå dreier seg om det franske pensjonssystemet. Gjennomsnittlig levealder i Frankrike er 79,5 år for menn og 85,4 år for kvinner. Pensjonsalderen er 62 år, og mange slutter å jobbe før. Det betyr at enorme summer går til å betale ut pensjon til folk som lever stadig lenger.

Planen var å legge frem et forslag til pensjonsreform i høst, men nå er det utsatt til etter kommunevalget i mars neste år. Regjeringen ønsker å ha mer tid til å forhandle med partene i arbeidslivet og å utarbeide en reform som ikke utløser massive protester.

Men det vil holde hardt. Ett av målene i pensjonsreformen er å få slutt på de i alt 42 særordningene som finnes i pensjonslovgivningen. For eksempel kan togførerne i det statlige jernbaneselskapet SNCF gå av med pensjon når de er 52 år gamle, og politifolk kan gå av fra de er 52 år.

Selv om ingen reform er lagt frem ennå, så har to av de største fagforeningene varslet demonstrasjoner mot endringer av dagens system. Men de har ikke greid å samle krefter for å mobilisere. Force Ouvrières medlemmer skal derfor demonstrere 21. september, mens CGT-medlemmene demonstrerer 24. september.

For Macron blir pensjonsreformen kanskje den største testen på hans gjennomføringsevne. Snart er han halvveis i sin presidentperiode. Skal han bli gjenvalgt og greie å hindre at ytre høyre-leder Marine Le Pen seiler opp som favoritt til å overta i 2022, må han vinne slaget om en reform som allerede er langt på overtid.

Mer fra Aktuelt