Teknologi

Den nye hverdagen

Fem uker inn i det nye skoleåret er Ipad i undervisningen blitt et hett tema. Foreldre over hele landet har fått mer og mindre utfyllende informasjon om at Ipad brukes i undervisningen. Mange av oss har gått hjem med et stort og ubesvart hvorfor. Det vil si: Vi er blitt vant til å høre at internett er kommet for å bli, og at det er viktig at barna tilegner seg digitale ferdigheter så tidlig som mulig. Det vi lurer på, er selvsagt hvordan og på hvilken måte Ipaden bidrar til å lære førsteklassinger grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Lærer de ikke håndskrift lenger? Ungene våre er digitale prøvekaniner, skriver trebarnsfar, arkitekt og Morgenblad-spaltist Gaute Brochmann i en ytring på nrk.no.

Brochmanns kronikk legger seg i kjølvannet til Ane Dahl Torps utspill om mobilforbud i skolen. Begge deler er utspill som engasjerer, men som også mange vil avfeie som moralisme. Ipaden er bare et verktøy blant flere. Og dessuten, som Youtube-stjernen Agnete Huseby sier i en kommentar, så er det ikke nettbrett i undervisningen som er problemet. Bekymrede foreldre må gå i seg selv, mener hun. Det er jo de – vi – som har nesene våre nede i mobilen hele tiden.

Internett påvirker oss alle, og det har både positive og negative konsekvenser. Da Thomas Hylland Eriksen forsøkte seg på en liste i denne avisen i sommer, fant han at de positive mulighetene ble oppveid av de negative. Ja, han hadde til enhver tid tilgang til hele verden fra sin egen sofa, og ja, det gikk ut over konsentrasjonen. Å finne balansen mellom påkobling og avkobling endte som en oppgave for den enkelte. Men når det er så vanskelig for oss voksne, hva da med seksåringen? En av fire barneskoler i Norge har innført nettbrett i undervisningen.

«Dette er noe elevene selv etterspør», svarte kunnskapsminister Jan Tore Sanner i A-magasinet, på spørsmål om det var forsvarlig å innføre nettbrett i så stort omfang, uten forskningsmessig belegg for hvordan det påvirker elevene og deres læring. Svaret kan man gråte eller le av. Hvis det er noe landets foreldre vet, så er det at barn etterspør skjermtid. Den store utfordringen, det alle snakker om på vei inn og ut av foreldremøtene, er hvordan vi kan begrense barnas skjermtid, og om det er mulig å bli enige om noen felles regler.

Teknologer bør bidra med systemkritikk. Men for å få oversikt over medierevolusjonen vi er midt oppe i, må vi også trekke inn filosofene, psykologene og hjerneforskerne. Hvilke spørsmål skulle systemene være et svar på? Debatten om skjermbruk og sosiale medier handler om mer enn mobbing og nettvett. Måten vi mottar og bearbeider informasjon på, påvirker oss på en dypere måte. Strukturendringen i offentligheten, de nye informasjonsstrømmene i arbeidsliv og privatliv, forandrer ikke bare samfunnet rundt oss, de endrer oss selv. Det er denne situasjonen som begynner å gå opp for stadig flere og som vi, alle sammen, må forholde oss til.

For å få oversikt over medierevolusjonen vi er midt oppe i, må vi også trekke inn filosofene, psykologene og hjerneforskerne.

Nettet setter helt nye rammer for menneskets kulturelle utvikling og dermed for det som kjennetegner oss som biologisk art, skriver Hans Petter Graver i en kronikk på morgenbladet.no. Det er kanskje en av de største utfordringene menneskeheten står overfor i dag, mener han. Spørsmålet om Ipad i skolen er bare en liten flik av den store samtalen om teknologi, som vi må bruke tid på fremover. Ingen medier er nøytrale, og budskapet forandrer seg mens vi diskuterer det. Med politikere som Jan Tore Sanner må vi stole på at selvstendige lærere og foreldre tar fornuftige valg i klasserommene og utenfor, hver eneste dag.

MKS

Mer fra Teknologi