Annonse
11:09 - 08. september 2019

Allerede valgnatten vil noen velgere føle seg lurt. Da kommer de utenkelige alliansene, skriver Aslak Bonde.

Allerede valgnatten vil noen velgere føle seg lurt. Da kommer de utenkelige alliansene, skriver Aslak Bonde.

Etter valget skal lokale allianser skapes. Spesielt spennende blir det å se hvordan bompengemotstanderne og Rødt-politikerne blir møtt av de andre partiene. Rødts Bjørnar Moxnes var godt fornøyd under partilederdebatten i Trondheim. Her sammen med Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Une Aina Bastholm. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix 
Annonse

Lokalpolitikerne legger seg ikke på sofaen nå som en lang og hard valgkamp er over. Allerede før resultatet er klart forbereder de seg på dragkampene som skal komme i dagene og ukene fremover. Målet er som oftest å få ordføreren eller varaordføreren, men det kan være vel så viktig å hindre at andre partier får beholde makten. Både Høyre, Ap og Sp kan miste posisjoner fordi alle de andre partiene i kommunen er enige om at de har hatt makt for lenge.

I mange kommuner er det også viktige stridssaker der partienes holdninger går på tvers av det vanlige høyre-skillet. Da kan plutselig Fremskrittspartiet lage ordførerallianse med venstresiden, mens Rødt støtter Høyre. Noen av disse «unormale» alliansene er godt varslet i den lokale valgkampen, andre kommer overraskende. I timene etter at et kommunevalgresultat er klart kommer det alltid meldinger om partier i noen kommuner som foreslår en overraskende samarbeidskonstellasjon. Og da er det like ofte et parti på utsiden som mener at det er blitt utsatt for skittent spill.

I partihovedkvarterene i Oslo følges disse dragkampene med stor spenning, men relativt lite innblanding. Det er tradisjon for at det lokale selvstyre faktisk gjelder. Det igjen betyr at vi som analyserer den nasjonale politikken, skal være forsiktig med å legge for stor vekt på det som skjer av alliansebygging. Men betydning har det. Spesielt spennende blir det å se hvordan bompengemotstanderne og Rødt-politikerne blir møtt av de andre partiene.

Bompengemotstanderne har allerede radikalisert Fremskrittspartiet. Frp er nå mindre kompromissvennlig i byene der det har konkurranse fra FNB. Det igjen betyr at Høyre kan komme i en meget vanskelig skvis: For å få makt, må det både samarbeide med fløypartiene og med Venstre/KrF. De to sistnevnte har tradisjon for at de kan samarbeide begge veier lokalt. I Bergen sitter de nå i byråd med Ap, mens de i Oslo er trygt plassert på borgerlig side. Dersom Høyre sier til disse to partiene at også bompengemotstanderne og radikaliserte Frp-ere skal inn i en ny allianse, er sannsynligheten stor for at de hopper over til Ap i alle de store byene. Stavanger er et unntak fordi bompengemotstanderne der i forrige periode viste seg å være nær venstresiden i andre politiske saker.

På den andre siden av den politiske skillelinjen står Ap overfor et tilsvarende dilemma. Rødt blir så sterkt at det i mange kommuner vil være en nødvendig deltager i en ny rødgrønn allianse. Partiets representanter vil forlange tydelige gjennomslag i kampen mot kommersielle aktører i velferdssektoren og Ap vil bli presset til å føre en politikk som er mer radikal enn mange lokale Ap-politikere liker. I tillegg ser strategene i Arbeiderpartiet sentralt at et for nært samarbeid med Rødt frem mot stortingsvalget i 2021 gjør partiet sårbart. Høyresiden vil i valgkampen hevde at Ap er i lomma på Rødt.

Alternativt for Ap er i mange kommuner å si nei til Rødt, og å åpne for samarbeid inn mot sentrum og de grønne. Det er situasjonen mange steder allerede, men det kan fort føre til at SV også stiller seg på utsiden og at Ap blir stående som et noe konturløst sentrumsparti. I Bergen har det i de siste fire årene vært en slik koalisjon, og det er nesten oppsiktsvekkende hvor lite Ap, Venstre og KrF har fått betalt for å ta byrådsansvar.

I de to små sentrumspartiene kan de i løpet av kort tid komme i den situasjonen at bompengelistene og Frp drar Høyre så langt utover at de i større grad enn tidligere havner sammen med venstresiden. KrF og Venstre kan bli borgerlige partier nasjonalt, men i stor grad rødgrønne lokalt. Dette gjelder vel å merke i de kommunene der KrF og Venstre i det hele tatt blir med i noen maktkoalisjoner. Dramaet for dem er at de i enda større grad enn før kan bli stående som små og uviktige opposisjonspartier i kommunestyrene.

Senterpartiet kommer åpenbart til å få mer makt enn tidligere. Partiet kan bli det aller største ordførerpartiet ved å inngå allianser i alle ulike retninger. I dagens situasjon har partiet en fordel ved at det har ry på seg for å være de beste hestehandlerne i politikken. Folk har venner seg til at Sp søker makt der den er å finne – enten det er hos de grønne eller hos ytterliggående partier på høyre eller venstre fløy.

Sannsynligheten er ganske stor for at det er noen Sp-politikere involvert, dersom det natt til tirsdag kommer meldinger om overraskende allianser og påstander om skittent spill.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse